Det begynte for alvor med 4-3-seieren på overtid mot tidenes ubestridte storklubb i norsk fotball, Rosenborg. Men det var ikke bare seieren og spillet som gledet. De av oss som var på Alfheim denne siste søndagen i august, tror jeg kjente på at en gnist var tent, en gnist som har vært mer eller mindre fraværende i mange år. En gnist som handler om oppriktig optimisme og stolthet over laget vårt.

Vi så spillere som blødde for drakta. Vi kjente på et kraftfullt engasjement fra tribunen - med Forza Tromsø i spissen. Og stemninga har levd videre etter kampen. Alfheim ble utsolgt for første gang på elleve år, allerede fire dager før «Slaget om Nord-Norge». Et utsolgt Alfheim var utenkelig for bare én måned siden. Og hvor enn du beveger deg om dagen, snakker folk om TIL, i positive ordelag.

Slik har det ikke vært på lenge. Jeg skal ikke legge skjul på at det har vært en prøvelse å holde med TIL. Engasjementet har blitt svakere og svakere, og tidvis på grensen til likegyldighet. Jeg vet jeg ikke har vært alene om det. En kjapp titt på publikumsutviklingen på Alfheim underbygger det. Engasjementet blant våre lesere og seere har også falt kraftig.

Årsakene til det dalende engasjementet er nok flere, og noen av dem er ikke unike for TIL. Men jeg skal ikke dvele for mye ved det som har vært. Kampene som er spilt, er historie. Feilene som er gjort likeså. Det er kampene som ennå ikke er spilt, som er mest interessante. Både kampene som kjempes på banen og ikke minst utenfor banen. Og hvis vi retter blikket framover, er det flere grunner til å være TIL-optimist.

Det mest åpenbare først: TIL har et sportslig apparat - med hovedtrener Gaute Helstrup i spissen - som på nøkternt vis har bygd stein på stein. Med de knappeste ressursene i eliteserien, har Helstrup og co. skapt et lag som stadig vekk ypper seg mot klubber med betydelig større ressurser.

Hvis laget fortsetter i samme spor som nå, blir det en plassering på øvre halvdel av tabellen. Det vil i så fall være svært imponerende, forutsetningene tatt i betraktning. Romantikeren i meg liker å tro at denne underdog-posisjonen er positiv for engasjementet fra supporterne. I en fotballverden der alt kan kjøpes for penger, er det få ting som rager høyere hos supporterne enn en god, gammeldags Askeladd-historie.

For det andre: Flere av de beste og mest spennende spillerne, har de beste årene foran seg. August Mikkelsen, en spiller som er verdt inngangspengene på Alfheim alene, er fremst i rekka av unge, fremadstormende spillere. Men det kommer flere bak ham. Det så vi senest i forrige hjemmekamp, da 17 år gamle Runar Norheim ble matchvinner.

Og det beste med Mikkelsen, Norheim og co., er at de er våre gutter. Med all respekt å melde er det gjevere for supporterne når August Mikkelsen sikrer seieren med et perlemål på overtid enn når en mer eller mindre tilfeldig spiller uten tilhørighet til regionen gjør det.

For det tredje: Supporterkulturen har skutt fart på Alfheim i det siste - med Forza Tromsø i spissen. Den nye supporterklubben består i hovedsak av unge folk, som bokstavelig talt setter fyr og farge på Alfheim. De er blitt en publikumsopplevelse i seg selv, og en god grunn til å gå på kamp.

Summen av disse tre faktorene, er at TIL er i ferd med å vinne tilbake folket. Og det er jo hele poenget med en klubb som TIL. Den er til for folket, og uten engasjerte supportere er den ingenting.

Hvis den positive bølgen nå toppes med at TIL lykkes med å få inn et nytt og aktivt eierskap, kan klubben vår omsider få et økonomisk fundament som kan gi den gryende optimismen et langt lengre liv.

Og det trenger vi. Verdien av å ha et lag som mange kan samle seg om og være stolte av, kan knapt overvurderes. Det handler om langt mer enn det som skjer ute på matta. Det handler om samhold og identitet, om å ha noe å snakke om, og å ha noe glede seg til og over - sammen.

Men aller først skal vi glede oss over øyeblikket. Et fullsatt Alfheim søndag kveld. Et sultent og hardtarbeidende TIL-lag. Måtte det beste laget vinne - over Bodø/Glimt.

Kommentaren er skrevet av Helge Nitteberg, sjefredaktør i Nordlys.