Så skjedde det igjen: Like før klokken 16 i går, meldte vi i Lofotposten om en redningsaksjon i Reinebringen. Nok en redningsaksjon får vi si. For det er ikke lenge siden forrige, og jeg er temmelig sikker på at det ikke går lang tid før våre fantastiske redningsmenn og -kvinner må komme flere til unnsetning på det populære fjellet.

Ingen redningsaksjon er lik. For oss som følger disse aksjonene tett for at du som leser skal være informert om hva som skjer, og hvordan det går, gjør det at heller ikke vår dekning er lik fra gang til gang. Etter hvert som vi gjør vår jobb, ofte med flere journalister i arbeid for å få oversikt, tas det fortløpende vurderinger om hva som skal publiseres, og når ting skal publiseres.

Det viktigste for oss er at det vi går ut med, er kvalitetssikret. At det er riktig. Vi har som mål at de involverte – etterlatte i de triste situasjonene hvor liv går tapt – skal kunne lese vårt innhold i etterkant, og finne det både korrekt og respektfullt.

Jeg har selv erfart å være nær pårørende. Jeg har kjent på kroppen og i sjela hvor viktig det var for meg, for oss, at den informasjonen som kom ut i media, var korrekt. Det er en erfaring jeg som redaktør bruker hver eneste gang «alarmen går», hos redningsetatene og hos oss.

Mandagens redningsaksjon startet idet de fleste av var mest opptatt av hva de skulle ha på fatet til middag. Det hadde blåst heftig rundt oss siden søndag. Som lokalavis i et værutsatt øyrike, publiserte vi flere saker om uværet, og om konsekvensene av det. På redaksjonens faste dagsmøte mandag morgen, hadde vi blant annet ei vurdering av værsituasjonen. All erfaring tilsa at noen måtte rykke ut på en vær-relatert hendelse i løpet av dagen. Uvisst når. Uvisst hvor.

Det ble Reinebringen.

Fra vi publiserte den første saken om at en mann måtte berges, til han var trygt nede, gikk det seks timer og 37 minutter.

«Klokken 22.27 opplyser politiet at redningsgruppa har fått mannen trygt ned.

– Personen er kommet ned i god behold. Sjekkes av helse før han dimitteres, melder politiet.»

Hva gjorde du i tiden redningsaksjonen pågikk? Mest sannsynlig er svaret at du sjekket Lofotposten ofte for å holde deg orientert om hvordan det gikk.

Eller var du blant dem som brukte tiden på å skrive idioterklæringer?

Du kalte det kanskje idioti. Uten å levne tvil om at idioten var han som satt på toppen av et fjell med håp om å bli berget. Hjelpen var nær én gang. Men helikopteret måtte snu for å lette vekt. Den reddende dronninga, det nye redningshelikopteret SAR Queen, kom tilbake. Men måtte avbryte for andre gang.

Så må det ha blitt uendelig stille på toppen av Reinebringen. Tipper at selv den kalde vinden må ha stilnet i tankene til mannen som trengte hjelp, idet blinkene fra lysene på helikopteret forsvant i det fjerne.

– Han er kald, men oppegående. Han sier han er kledd etter forholdene, men det er klart det er kaldt, svarte operasjonslederen i politiet på direkte spørsmål fra vår journalist om hvordan tilstanden var for mannen som sto fast.

I kommentarfeltene var temperaturen stigende. Fire kategorier kommentarer gjorde seg gjeldende:

  1. De allerede omtalte idioterklæringene.
  2. Økonomiske bekymringer, hvor mye en slik aksjon må koste? Gjerne fulgt av ei setning om at vedkommende som har bedt om hjelp, må betale selv. Har sett 100.000 kroner være nevnt som et passe beløp. Straff?
  3. Vedkommende sin selviskhet, for ikke å si egoisme, all den tid han setter andres liv i fare ved å trenge hjelp.
  4. De som forsøker å roe ned dem som skriver om ett eller flere av punktene over. Noen ber om at folk avventer til vi vet hvordan utfallet blir, før folk dømmer. Andre spør om den som kommenterer, ville likt at andre brukte samme ordene om det var ens egen sønn eller datter som satt på fjellet og ventet på hjelp?

Vi har en redningstjeneste av en grunn. Folk gjør feil. Folk gjør dårlige vurderinger. Folk tar gale valg.

Tro det eller ei, men også de som sitter hjemme i stua, varme og mette etter middag.

Mannen som gikk på Reinebringen i det været som var på mandag: Ja, han gjorde en feil. Historien viser det.

Men det kan hende du begikk større feilvurderingen i løpet av mandagen, uten at det fikk dertil store konsekvenser.

Jeg overvar et foredrag en gang, med en erfaren pilot som snakket om sikkerhet. Han viste til at det ble begått flere menneskelige feil i cockpit, enn vi passasjerer liker å tenke på. Men det var etablert systemer for å fange det opp. Hindre at feilene fikk katastrofale følger.

Hans viktigste poeng var likevel å ikke dømme en person som gjør feil, ut fra hvilken konsekvens feilen får.

Ei lita feilvurdering kan få store konsekvenser. En stor feil kan se ubetydelig ut, fordi omstendighetene for øvrig er gunstige. Flaks, kan det også kalles.

Trappa som er bygd til Reinebringen bidrar nok ikke til at folk skal få mer respekt for fjellet og turen, men det blir en egen diskusjon.

Er det sant det du skriver? Bygger din konklusjon på korrekt faktagrunnlag, når du viser til at aksjonen i går er dyr, og at vedkommende som ble reddet, bør betale selv?

Les gjerne denne saken, som vi skrev etter en tilsvarende diskusjon etter en aksjon på Reinebringen rett over nyttår:

HRS: – Det blir verken billigere eller dyrere om vi må fly hit eller dit

Redningstjenesten er offentlig finansiert, for å være der ved behov. I tillegg til redningsoppdrag, driver mannskapene med utstrakt trening. Erfaringen de bygger opp, er både fra oppdrag og trening. Kanskje er det en erfaring fra mandagens oppdrag, som gjør at de berger en av dine nærmeste ved neste korsvei. Da var det kanskje ikke så dumt at det var en turist som gjorde en feilvurdering og måtte ringe etter hjelp ...?

Og, til dere som frykter at redningspersonellets liv settes i fare på aksjoner som denne. Det er å diskreditere den kunnskap, kompetanse og erfaring disse mannskapene besitter. Jeg føler meg helt sikker på at redningspersonellet, både de fra Bodø og de frivillige i det alpine redningsgruppa, gjør alt de kan for å hjelpe, innenfor forsvarlige rammer.

Reddet mann ned fra Reinebringen: - De gjorde en super jobb

Hadde det ikke vært forsvarlig å fly med det nye helikopteret i går – ja, så hadde det stått på bakken. At de gjør vendereis rett ved mannen, viser hvordan de opererer. Det er garantert ikke med lett sinn de avbryter. Men de gjør det, fordi de er opplært til å aldri gå på akkord med sikkerheten. De frivillige i den alpine redningsgruppa øver ofte sammen med crew på redningshelikopteret, og er trent til å gjøre samme typen vurderinger rundt egen sikkerhet, men da i operasjoner på bakken, eller i ei fjellside.

Jeg håper neste redningsaksjon kan foregå uten at den som berges, må lese for en idiot han eller hun har vært.

At vi kan være stolte over den redningstjenesten vi har, inkludert de frivillige ressursene. Og at ingen må vise fram et gullkort for å bli berget!

Jeg håper vi kan anerkjenner at vi alle gjør feil og dårlige veivalg, i stedet for å idioterklære hverandre.

Helt til slutt:

Hadde du vært bekvem med ordene du skrev i går, om aksjonen hadde endt med at mannen ikke ble berget ned i god behold?

Hadde du skrevet det samme, på samme måten, på samme tidspunkt, om det var en av dine nærmeste som satt og frøs på toppen av fjellet, og måtte se redningshelikopteret gjøre vendereis?

Og, kan du med hånda på hjertet si at du aldri har gjort feil som kunne endt katastrofalt?

Ha en helt vanlig dag, med de feilene det medfører.

Så får vi håpe at vi unngår de største konsekvensene.

Da kalles visstnok erfaring.

Det høres bedre ut enn idiot.

Som redningsmann Bjørn Kirkhaug sier det: – Det er ikke forbudt å ta dumme valg, alle kan gjøre feil

Værfast på Reinebringen

Ordføreren etter nok en redningsaksjon i Reinebringen: - Håper på et samarbeid med politiet om en periodestenging