Gå til sidens hovedinnhold

Tidsklemma som vi valgte helt selv

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er sikkert ikke lov å si høyt, men som småbarnsforelder er det enkelte deler av pandemien jeg kommer til å savne.

Hjemmeskole?

Nope.

Tre matbokser til barnehagen på grønt nivå?

Nei.

Ikke kunne sende barna til besteforeldrene?

Slett ikke.

Men er det en kontrast som trådte fram i fullt skue da landet stengte ned, så var det hvor travel hverdagen vår hadde vært fram til da.

Hvor fulle ukene alltid var. Med stort og smått. Ofte på barnas premisser, trodde vi, for foreldre må jo tilrettelegge for ungenes framtid.

Så stille det ble.

En stund var både fotballtrening, barnebursdager og overnattingsbesøk, middagsgjester og du vet, alt det der, bare helt forbudt.

Så skal jeg ile til å bare understreke at jeg og mange har påpekt hvor ille dette faktisk spilte ut for sårbare barn og ungdom.

For dem ble mye langt verre.

For de som hadde det bra fra før, ble pandemi og lockdown lettere å håndtere.

Og for meg viste den med tyngde at tidsklemma er noe vi har valgt. Med viten og vilje.

“Tia vi bare va”, synger Sondre Justad og jeg synes det passer godt med de fine stundene i pandemien.

Der familien fikk tid til å bare være sammen.

Der vi så at ungene slett ikke MÅTTE ha tre aktiviteter, sosialt samvær utover skole og barnehage, fjorten små og store ærend på lørdager eller grandiose ferier for å trives.

De var jo strålende fornøyd med å lete makk i jorda, snu på steiner i fjæra og grille pølser på bål. Bade i en nordnorsk fjord, spise jordbær og være våken til langt på natt. Det er ikke barna som har mast om den travle tida, om tidsklemmer der foreldre går rundt hverandre i turnus, jobbreiser og restaurantbesøk og trening.

De drømmer ikke nødvendigvis om den sydenferien eller pianotimer hver torsdag, kamp annenhver helg og oppmøte i alles bursdager.

Det er ikke barnas skyld at foreldre møter veggen i småbarnsfasen.

Det er vi voksne som har valgt det selv.

Jeg håper jeg kan ta med meg noen av disse erfaringene. Jeg vil ha lavere skuldre i hverdagen, færre ambisjoner på vegne av ungene og mer tid sammen.

Ikke kast bort en god krise, sies det.

La oss bruke krisa til å skvise tidsklemma ut av timeplanen også.

Kommentarer til denne saken