Gå til sidens hovedinnhold

Tiden etter markeringa 

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

22. juli er ikke bare noe vi skal se tilbake på. Selv om det også er viktig. Minnet om 22. juli skal også lede oss fremover. Når vi nå har overstått den tunge tiårsmarkeringa, må vi spørre oss hva vi skal gjøre i tiden etter.

Nordlys har de siste dagene skrevet ti omfattende intervjuer med overlevende etter terrorhandlingene på Utøya og i Oslo i 2011. De gir oss viktige perspektiver på ettervirkningene etter en skjellsettende hendelse for vårt land.

Vi har skrevet om Viljar som var rasende: – Vi skulle aldri glemme. Men i dag må vi spørre oss. Hva var det vi skulle huske? Mine venner ble drept fordi de sto for fine ting som solidaritet og nestekjærlighet. Og jeg skulle ikke få lov til å være sint.

Vi har skrevet om Susanne og Brage som sa: – I ettertid var det formidlet at størst av alt er kjærligheten. Det var rett da, mange fant trøst i det, men det som ikke fikk rom i den fortellingen var at dette var et angrep på ungdommer, på barn, som var der fordi de trodde på sosialdemokratiet, for å spille volleyball og gå kjærlighetsstien, noen mer det siste enn det første, sier han

Vi har skrevet om Katarina som ble bedt om å komme over det: – Jeg tror ikke vi har klart å gjøre et skille mellom det offentlige politiske attentatet på AUF og Ap, på demokratiet i Norge, og på det private traumet for oss som opplevde det.

Vi har skrevet om vekteren Dennis som mener at 22. juli kan skje igjen: – Det har gjort meg var på at vi ikke lenger er lille Norge. Alle sa at dette ikke kunne skje her. Men det kan det. Det har jeg erfart.

To dager før tiårsmarkeringa for 22. juli hadde politiet pågrepet tre menn som knyttes til høyreekstreme miljøer i Norge. Den ene mistenkte ble arrestert i Bodø.

De beslagla 6 maskingevær, 10 rifler, 5 pistoler, 31 maskingeværbelter, 18 magasiner, mer enn 8.000 skarpe skudd, flere våpendeler i form av uplomberte pistolløp og 5 ladearmer til rifle, og flere lysgranater.

Dette er ikke noe som skjer et annet sted. Det er noe som også skjer i Nord-Norge.

Etter 22. juli 2011 var det også mange fortellinger. Mange bøker hadde blitt skrevet. Mange overlevende hadde stått frem også da. Dette har gått inn i historien. Etter 22. juli 2021 kommer også de ti fortellingene i Nordlys å bli fortid.

Men de overlevende og pårørende har stilt opp som speil for utfordringer som også andre som takler traumer møter i det norske samfunnet.

Deres fortellinger har belyst svakheter i beredskap, helsevesen, utdanning, mottaksapparat i kommunene, oppfølging og tilrettelegging i skole og arbeidsliv. Etter gårsdagens markering vil det trolig bli stille igjen. Men vi bør ikke vente på neste merkedag for 22. juli for å ta tak i ekstremismen og hatretorikken, eller for å diskutere beredskapen, oppfølgingen og tilretteleggingen som bør være på plass vårt samfunn.

Dette er politiske saker som fortjener politisk behandling.

Det er en valgkamp i høst.

Kommentarer til denne saken