Parlamentet i Estland stemplet nylig Russland som en terrorstat. Det får neppe stor praktisk betydning, men når en ser hvordan den russiske krigsmakten herjer i Ukraina er det vanskelig å si seg uenig. Tortur, massedrap på sivile, deportasjoner, og bevisst ødeleggelse av sivil infrastruktur som i seg selv kvalifiserer til den folkerettslige kategorien forbrytelser mot menneskeheten, skjer overalt hvor russerne kommer til i Ukraina.

Kun to utfall ser ut til å være akseptable for Russland. Ukraina må enten ødelegges og bli ute av stand til å fungere som en selvstendig stat, eller avslutte motstanden og bli et russisk lydrike styrt av morderbanden som nå terroriserer landet. For ukrainerne er selvsagt begge alternativene uakseptable. Som Kievs borgermester Vitali Klitschko fastslo i et nylig intervju med tidsskriftet Monocle: «Vi vil heller dø enn å knele for Russland».

Det finns de som hevder at krigen egentlig er en stedfortrederkrig der USA og NATO bruker Ukraina som redskap til å føre krig mot Russland. De som tror på slikt tøv, får jo bare gjøre det. Verken USA eller NATO har noen interesse av å befinne seg i krig med Russland. NATOs angivelige planer om å angripe Russland som det var nødvendig for Russland å komme i forkjøpet, er vanskelig å finne spor av andre steder enn i Putins forskrudde hode.

Kan Ukraina vinne krigen? Svaret beror på hva en mener med å vinne. Vestlige ledere er upresise, ukrainerne mere konkrete. I mai måned deltok jeg i egenskap av å være medlem av den britiske tenketanken Chatham House på et webinar med Ukrainas president Zelenskyj. Han henvender seg jo nesten daglig til mange typer forsamlinger, men denne gang altså til Chatham House medlemmer rundt om i verden. Etter et foredrag var det mulig å stille spørsmål via en moderator. Et av spørsmålene var om Ukraina kunne tenke seg å avstå noe land i bytte mot en fredsavtale. Han svarte følgende: «Jeg er valgt som president for hele Ukraina, ikke for et mini-Ukraina». Da hadde krigen vart rundt 3 måneder. Senere uttalelser har vel bare forsterket inntrykket av at Ukraina ikke vurderer dette som aktuelt.

Vestlige lands militære støtte til Ukraina vil fortsette as long as it takes, formuleringen særlig Tysklands kansler Scholz ofte benytter. Men betyr det inntil russerne er fordrevet fra alt ukrainsk territorium inkludert Krim? Hva om målet er uoppnåelig samtidig som tusener av menneskeliv kan spares om det inngås en avtale som gir Russland noe, om enn aldri så ufortjent? En avtale med Russland alene har ingen verdi for Ukraina. Men kan Ukraina tenkes å svelge en kamel mot å få en sikkerhetsgaranti? NATO-medlemskap er kanskje ikke mulig nå, men en garanti fra et utvalg vestlige land inkludert minst en av atommaktene kunne tenkes som alternativ. Da vil det gi mening å starte gjenoppbyggingen av landet, og Russland vil vite at et nytt angrep betyr full krig mot garantistatene.