Gå til sidens hovedinnhold

Teppefall for universitetsdemokratiet

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Rektor Anne Husebekk kommenterte 8. mars min kronikk i Nordnorsk debatt 5. mars, som var min kommentar til Gudmund Hernes’ foredrag i Academia Borealis (Nord-Norges Vitenskapsakademi) den 3. mars. Hernes var bekymret for at universitetene kan forsvinne, noe rektor Husebekk avviser. Jeg støtter Hernes sin vurdering og stiller meg undrende til Husebekks ubekymrede utlegning.

Lav valgdeltakelse

Husebekk bagatelliserer forskjellen mellom valg og ansettelse av rektor. Når vi ikke lenger velger rektor, har universitetet imidlertid fått en ny styringsform. Universitetsdemokratiet har hatt sin siste forestilling, teppet er falt. Den langsomme dødsprosessen har pågått over mange år, og begynte da vi ikke fikk anledning til å velge våre ledere på institutt- og fakultetsnivå. Husebekk kunne sagt at nok er nok, hit men ikke lenger. Hun valgte i stedet å sette den siste spikeren i kisten da hun avskaffet demokratiet som innsatte henne.

Husebekk har grunn til å beklage at så få av de ansatte brukte stemmeretten den gang hun selv ble valgt, men dette kan ikke brukes som argument for å fjerne den. Det er sannsynlig at valgdeltakelsen ville vært høyere om vi under valgkampen hadde fått vite hva hun hadde i ermet. Når valgdeltakelsen er lav, bør det iverksettes tiltak inn for å øke den. Det har gått under min radar om en slik innsats er gjort i inneværende rektorperiode. Den stegvise opphevelsen av universitetsdemokratiet har ført til styringsapati blant de ansatte. Det gjør lav valgdeltakelse forutsigbart. Når valgordningen er kvalt på institutt- og fakultetsnivå, kan en ikke forvente at deltakelsen øker ved valg på rektornivå.

Kompleksitet

Husebekk hevder at universitet befinner seg i en så kompleks verden at demokrati er uegnet som styringsform. Hennes botemiddel er i stedet en hierarkisk styringsmodell: Universitetet skal ledes fra toppen, uten veiledning nedenfra. For det første må det anføres at både universitetet og verden for øvrig var kompleks også da hun ble valgt - og lenge før det. For det andre er det nettopp da vi trenger universitetsdemokratiet. Dette fordi den ene leder og de få på øverste nivå ikke kan ha oversikt over hvor utfordringene befinner seg i de ulike fagmiljøene. Universitetsledelsen er viktig nok, men primært som infrastruktur. «Enhetlig ledelse», som Husebekk snakker varmt om, er et fyndord, en eufemisme. Det får sentralisering av makten til å bli mer smakelig, men ikke mer logisk.

Legendariske Trond Johansen i TIL, også kalt «slegga», beklaget seg i Nordlys for en del år siden over at det i moderne fotball ikke er spillerne, men treneren som spiller, som om det handler om sjakk. Spillerne må følge trenerens opplegg til punkt og prikke. De er ikke selv klubben, de spiller for klubben. Går vi nå mot en framtid der vi som ansatte reduseres til umyndiggjorte brikker i et strategisk spill som styres fra sidelinjen?

Myndiggjøring

Det finnes ingen gode grunner for å oppheve demokratiet. Argumentene for å beholde det er de samme enten vi snakker om UiT eller Norge som nasjon. Vi holder oss ikke med demokratiet fordi det er den mest effektive av alle styringsformer, men fordi det er den mest legitime, som kollega Bjørn Hersoug er inne på i sin kronikk i Nordnorsk debatt (papirutgaven) den 11. mars. Uten legitimitet svekkes styringseffektiviteten ved at folk blir mindre samarbeidsvillige. Enda viktigere er det at folk har en grunnleggende rett til å delta i beslutningsprosesser som berører dem. De kan ikke tvinges til å benytte retten, men de er avhengig av at den finnes. Demokratiet må framfor alt erfares og brukes for å læres. Da må folk også myndiggjøres; de må oppleve at deres stemme teller, at de har innflytelse. Den muligheten mister vi nå.

Derfor bør en leder for en stor organisasjon som et universitet prøve ut egne argumenter på ulike nivåer i samfunnet. Det en ikke aksepterer i det store demokratiet vil heller ikke være gangbart i et mindre, som ved et universitet. Det skulle blitt rabalder om statsminister Solberg brukte lav valgdeltakelse og argumentet om komplekse omgivelser til å avskaffe stortingsvalget, tilsvarende det rektor Husebekk har sørget for ved UiT. Det vil hun vil bli husket for.

Kommentarer til denne saken