Antall omkomne i trafikken har økt veldig mye i 2022. Hittil i år har 73 personer mistet livet i trafikkulykker i Norge. I løpet av hele fjoråret var det 80 dødsfall i trafikken. Det er ikke usannsynlig at flere tragedier vil inntreffe før august er omme. Vanligvis går flere liv tapt i sommermånedene.

I juni og juli i år har 27 omkommet i trafikken. I fjor på samme tid var tallet 16.

I tillegg kommer ulykker der personer blir alvorlig hardt skadet, et tragisk utfall det også.

Som ett av tiltakene for å forhindre nye dødsfall og begrense antallet bilulykker, vurderer Statens vegvesen lavere fartsgrenser på utsatte strekninger. Vegvesenet kan sette ned fartsgrensen på strekninger der fartsgrensen er opp imot 80 kilometer i timen.

For øvrig må Vegdirektoratet involveres for å fatte vedtak.

I Troms vurderes det å sette ned farta på to strekninger på E6:

  • I Nord-Troms i Storfjord kommune mellom Larsbergtunnelen og Indre Nordnes. Det er den lengste strekningen på, 8,5 kilometer som vurderes satt ned til 80 kilometer i timen.
  • Den andre er ved Brandvollkrysset i Bardu kommune, der to menn omkom i år.

Lavere fart fører til færre dødsfall i trafikken. Utfallet av ulykkene kan bli mindre tragisk med tanke på personskader også, hvis farten senkes.

Som et hastetiltak kan det virke fornuftig å senke fartsgrensen midlertidig på visse strekninger.

Men for mange nordnorske ulykkesstrekninger er det å senke farten bare å skrape på overflaten av større utfordringer. Det kan til og med skape andre problemer og flaskehalser.

Noen vil alltids dessverre bryte fartsgrensen, om den er på 70 eller 80 kilometer i timen.

Flere trafikkontroller er bra, og har også blitt intensivert. Over 10.000 ble tatt for fartsovertredelser i Nord-Norge så langt i år. En stor del av økninga i fartsovertredelser står turister for, kan UP sjef Geir Marthinsen melde til iFinnmark.

Det er mulig det også må iverksettes andre tiltak, som fartskamera på flere strekninger.

Men uansett er det åpenbart at man også må tenke på langsiktige løsninger.

Europaveiene i nord trenger flere sikringstiltak og betydelig opprusting for å bli trygge å kjøre. De trafikkeres som kjent av store mengder tungtransport også.

Særlig når det gjelder Brandvollkrysset bør man lage en langsiktig løsning. Krysset har i mange år vært ulykkesutsatt. Og det er nok grunnen til at det utpeker seg som en kandidat for Statens vegvesen å gjøre fartsjusteringer på, denne ulykkessommeren.

Det vil være formålstjenlig å se på langsiktige investeringer for utbedringen av krysset, slik at tiltakene ikke gjøres for tiltakenes skyld.