Gå til sidens hovedinnhold

Taper Sparebank 1 Nord-Norge for lite penger?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Banker har en viktig rolle i samfunnet. De har stor innflytelse og utøver komplisert skjønn. Derfor er bankene underlagt streng kontroll og oppfølging fra myndighetene, og regulatoriske krav til bankene er betydelig skjerpet i de senere år. Også mediene har et kritisk blikk på bankene. Det er bra, og en styrke for en samfunnsinstitusjon som en bank er.

Det fremsettes i ulike sammenhenger en del påstander om banker generelt og SpareBank1 Nord-Norge (SNN) spesielt, som vi synes det er et poeng å reflektere litt rundt. Blant annet hevdes det fra tid til annen at SNN taper «for lite» penger, og at det er en indikasjon på at banken tar for liten risiko.

Det kan kanskje høres tilforlatelig ut, men er det virkelig slik?

Vi befinner oss i den lengste og kanskje beste høykonjunktur noensinne. I Nord-Norge har alle økonomiske piler pekt riktig vei i mer enn et tiår. I høykonjunktur taper banker normalt lite penger. Det er i dårlige tider man virkelig ser hvilken risiko en bank har i sin portefølje. Slik sett er referansen som brukes for å vurdere tapsnivået egentlig lite relevant. Men la oss likevel dvele litt ved nettopp risiko:

Bank handler nettopp om å ta risiko, samt prise og styre denne risikoen på en adekvat måte. SNN taper hvert eneste år penger på utlån, til tross for høykonjunktur, noe som viser at SNN faktisk tar risiko. Videre har banken et viktig ansvar også for å ivareta kundenes interesser, både på bedriftsmarkedet og personmarkedet. På bedriftsmarkedet innebærer dette blant annet å rådgi våre kunder om hvorvidt virksomheten, prosjektet eller aktiva som ønskes finansiert i vår bank har livets rett eller ikke. På personmarkedet har vi blant annet en regulatorisk frarådningsplikt og, ved innføring av ny finansavtalelov i 2022, en avslagsplikt på omsøkte lån som ikke ivaretar kundens interesser på en god nok måte.

Det vil naturligvis oppstå tilfeller der SNN sier nei til en kunde vi burde sagt ja til. Eller, for eksempel, at andre banker tar en kunde vi har sagt nei til, og taper penger. I det store bildet handler det uansett, for oss som andre banker, om å si ja til de riktige kundene og nei til de feile. Så lett, og så vanskelig på en gang. Derfor mener vi det er både viktig og nødvendig med konkurranse i bankverdenen, som det er i alle andre bransjer. Vi ønsker all konkurranse velkommen, fordi det skjerper oss og gjør oss bedre, og fordi det gir kundene flere alternativer.

Siden bankdrift handler om å ta risiko, må man løpende avveie risikonivået mot oppnådd avkastning. SNN har funnet en balanse som gjør at vi vinner markedsandeler i landsdelen. Vi er altså per definisjon konkurransedyktig, samtidig som vi leverer avkastning i henhold til kapitalmarkedets forventinger. Å måle vår risikovilje ved størrelsen på tapene i en høykonjunktur blir derfor feil.

Når en bank taper på utlån, for eksempel på grunn en konkurs, så gir det ofte store følgeskader. Det offentlige taper skatt og avgifter, ansatte mister jobben og/eller må gå fra hus og hjem, det kan være store personlige nederlag og involverte kan havne i en svært uheldig situasjon som det kan ta årevis å komme ut av. Som bank har vi og tar vi et stort samfunnsansvar. Absolutt ingen er tjent med at vi taper mer penger. Den riktige måten å håndtere dette på er i en dialog med kundene å finne ut hva kunden kan bære av gjeld og hvilke prosjekter som er levedyktige.

Så er det viktig å understreke at vi ikke mener at vi ikke kan bli bedre. Vi jobber hver dag for å bli bedre, og vi har nedfelt i vår strategi at vi gjennom vår virksomhet skal bidra til å utvikle landsdelen. I det lange løp vil både banken, kundene og landsdelen være tjent med at vi har god kontroll og at vi tar en balansert risiko – for Nord-Norge.

  • Dette er den første av tre kronikker fra Sparebank 1 Nord-Norges finansdirektør som drøfter spørsmålet "Hva er en bank for Nord-Norge?"

Kommentarer til denne saken