Gå til sidens hovedinnhold

Tålmodigheten er brukt opp - det er nok prat om «den neste bakketoppen»

Den siste dråpe av tålmodighet er i ferd med å ta slutt. Frustrasjonen og aggresjonen brer seg. I bunn og grunn finnes det bare én løsning nå: Det må brukes penger.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Alt i alt kom regjeringen seg relativt helskinnet gjennom koronakrisens første år. Folk flest lot seg mobilisere i en tro på at «alt blir bra», som det het på utallige barnetegninger rundt omkring. Om den troen ikke er borte, så har den i alle fall slått dype sprekker i det nye året.

Det vi trodde skulle være en ende på krisen denne våren, er nå skjøvet ut i tid – på ubestemt tid. Vi vet ikke lenger om vi snakker om sommeren 2021, høsten 2021 eller en eller annen gang i 2022. Hva skal vi forholde oss til? Kommer vi i det hele tatt tilbake til en normalsituasjon i overskuelig framtid?

Den uavklarte situasjonen tærer på befolkningen. Noen har større grunn til å klage enn andre, men nå ser vi at selv de mest rasjonelle og sindige iblant oss, sliter med å akseptere situasjonen. Utbruddene blir flere og de blir kraftigere i sosiale medier. Det er resignasjon, frustrasjon og aggresjon.

Enda klarer mange, på imponerende vis, å bite tennene sammen – til tross for stadig nye tiltak, som får stadig mer alvorlige konsekvenser for enkeltmennesker og samfunnet vårt. Men tilliten er tynnslitt. Myndighetene kan ikke belage seg på at lojaliteten i folket holder stand særlig mye lenger.

De unge blir frarøvet det sosiale livet. Arbeidsfolk blir permittert, de mister inntekt og sikkerhet. Bedrifter må stenge, noen av dem for godt. Intensivkapasiteten er under sterkt press. Rekken av konsekvenser er nærmest endeløs.

Den oppsiktsvekkende høye oppslutningen rundt tiltak som rammer både hardt og skjevt, kan fort rakne – hvis ikke lederne våre veldig raskt viser oss lyset i enden av tunnelen. Det vi trenger nå er handlekraft, på et helt annet nivå enn vi har sett til nå.

USAs nyvalgte president Joe Biden lovet 100 millioner vaksinedoser i løpet av sine 100 første dager. Torsdag denne uka doblet han målet. Før april er omme, skal 200 millioner vaksinedoser være satt. Når kan Erna Solberg gi oss en tilsvarende lovnad?

Per i dag er knappe fem prosent av Norges befolkning fullvaksinert. Andelen som har fått minst én dose passerte nylig 10 prosent. Det går i sneglefart. For hver dag som går, sakker vi akterut i kampen mot viruset – med alle de konsekvenser det fører med seg for helse, økonomi og livskvalitet.

At et land som Norge, med et av verdens største nasjonale investeringsfond (Statens Pensjonsfond Utland), med en verdi på over 11 tusen milliarder kroner, skulle havne i en slik situasjon, hadde ingen trodd. Kanskje er det på tide at Erna og co. sier det som det er: Vi har ikke gjort jobben godt nok, men nå utforsker vi alle muligheter for innkjøp av vaksiner, og det er ikke pengene det skal stå på. Ingenting skal være uprøvd.

Å bruke massivt med penger på vaksiner er nettopp en investering i fremtidige generasjoner. Hvorfor har Norge vært passive og latt være å utnytte sitt handlingsrom utenfor EU, slik for eksempel Storbritannia har gjort?

Snakker vi med Russland om Sputnik-vaksinen? Har vi en plan klar når EU godkjenner den? Hvilke andre muligheter utforskes? Vi trenger svar, og vi trenger reelle løsninger. Det er nok prat om «den neste bakketoppen».

Mens vi venter på en løsning på vaksinekrisen, må regjeringen samtidig stille opp - ved å bla opp - for alle de som blir permittert, arbeidsledige eller som mister inntekter når bedrift etter bedrift må stenge eller redusere driften. Det er ingenting å nøle med. Ingen arbeidstakere, studenter eller næringsdrivende skal måtte lide mer økonomisk enn de allerede har gjort, fordi myndighetene ikke lykkes med å skaffe nok vaksiner, raskt nok.

Er det et land i verden som har råd til å sikre befolkningen verdige liv, så er det Norge. Neste gang Erna Solberg holder pressekonferanse, bør det være for å fortelle oss at løsningen er på vei, at hun er på vei ombord i et fly for å bruke vår felles rikdom på å beskytte oss mot nye smittebølger.

Kommentarer til denne saken