Gå til sidens hovedinnhold

Tallenes tale og Altas nyfødtes alenegang

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Én av de viktigste oppgavene velferdsstaten har er å sikre de svakeste samfunnsgruppenes interesser og grunnleggende behov. Den helt klart viktigste gruppas interesser er de nyfødte og de gravide som jo danner grunnlaget for hele vårt samfunns fremtid; i en nyfødt hviler alt av håp og muligheter for fremtiden. I Nord-Norge opplever vi nå den sterkeste befolkningsnedgangen på over 20 år og det må kunne sies å være av nasjonal interesse å motvirke denne utviklingen. De nyfødte i Nord-Norge er således en av de viktigste samfunnsgruppene; uten disse er Nord-Norge dødt.

Generelt sett er ikke fødselstallene i Nord-Norge særlig lystig lesning, der kun Alta og Tromsø av de større stedene har fødselstall som overstiger 1% av befolkningen. Alta skiller seg klart ut som den klart mest fruktbare av Nord-Norges befolkningsrike kommuner; til tross for at stedet har det klart verste fødetilbudet. Ingen andre befolkningsrike steder i Nord-Norge får så få (30%) føde i egen by; uten at det ser ut til å bekymre andre enn Altaværingene selv. Alta har flere fødsler enn Hammerfest, Vadsø og Sør-Varanger til sammen (247 mot 231) og har 37% av fødslenne i gamle Finnmark; men både Hammerfest og Sør-Varanger har fødeavdeling. At en studie som tok for seg alle fødsler i Norge over 11 år viste at avstand til fødeklinikken er den viktigste faktoren man tilrettelegger for med tanke på nyfødte, og at fødsler utenfor institusjon gir tre ganger så stor dødelighet ser ikke ut til å bekymre mange så lenge det gjelder Altaværinger.

Er det i Nord-Norges interesse å gi stedet med høyest fruktbarhet et likeverdig fødetilbud som andre steder? Er det altaværingene som er sytete og egosentriske eller er det noe galt med tallene? Det blir spennende å se hva fremtiden bringer; for når blir det absurd å ikke støtte en fødeavdeling i Alta?

Kommentarer til denne saken