26 november 1942. 532 norske jøder – menn, kvinner, barn - gamle og unge - ble stuet ombord på lasteskipet MS Donau og sendt til Auschwitz.

I alt ble 772 jøder deportert fra Norge under annen verdenskrig. Bare 34 kom tilbake.

200 jødiske familier ble utslettet. De led samme skjebne som ufattelige 6 millioner andre jøder.

Drapene på jøder under 2. verdenskrig er uten sidestykke i historia.

I Tromsø begynte jødeforfølgelsen allerede i 1941 da Gestapo opprettet fangeleir her på Sydspissen. 14 jødiske menn fra Nord-Norge var blant de første fangene som ble sendt hit. Men mer enn 300 fanger var internert her i løpet av krigen, deriblant politikere, fagforeningsfolk, journalister og andre som ble ansett som en trussel mot den tyske okkupasjonsmakta og deres planer om å invadere Sovjetunionen.

20 av fangene fra Sydspissen fangeleir mistet livet i tysk fangenskap. Vi skal minnes, men vi skal også reflektere over hvorfor det kunne skje - og hva vi kan gjøre for at det aldri skal skje igjen. For jødeforfølgelsene skjedde ikke bare i Tyskland og Polen, det skjedde også her i vårt kjære Tromsø.

Selv om mange nordmenn risikerte mye for å hjelpe jøder på flukt, var det norske nazister som hjalp Gestapo med å arrestere jødene og i etterkant hjalp til med å konfiskere forretningene deres, husene deres og alle eiendelene deres.

Fra politisk ledelse vil jeg gi en altfor sen - men ikke mindre ektefølt - beklagelse til de familiene i Tromsø som ble fratatt alt, og som i tillegg måtte betale skatt til kommunen for eiendeler som var konfiskert. Det gjorde det ekstra vanskelig å skulle skape seg et liv her for de som overlevde den aller grusomste forbrytelsen. Her i dag er de representert ved familiene Smith og Caplan.

Arnulf Øverland sa det:

«Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem».

Nei, vi må ikke tåle at samer blir hetset på byen fordi de går i kofte. Vi må ikke tåle at folk blir trakassert fordi de har en annen hudfarge enn majoriteten i Norge. Vi må ikke tåle at muslimske jenter får beskjed om at "her i Tromsø går vi ikke med hijab på bussen". Vi må ikke finne oss i at mennesker skytes på grunn av kjærlighet. Vi skal heller ikke tåle at politikere blir truet på livet fordi noen er uenige i prioriteringene vi gjør.

I dag ser vi dagens Donau i Ukraina. Propagandaen som skal legitimere krigen overfor de russiske innbyggerne, bygger på en demonisering og avhumanisering av deres naboer ukrainerne. Igjen marsjerer nynazister i Europa, ja til og med i Oslos gater. Høyreekstreme partier vinner fram i flere vestlige land. Demokratier blir utfordret på mange fronter. Det er en farlig utvikling.

I en slik tid er det helt avgjørende viktig at vi ikke lar grusomhetene nazistene gjorde mot menneskeheten gå i glemmeboka. Vi har alle et ansvar for å sørge for at de mørke kreftene ikke får spre hatet sitt igjen.

Jeg er vokst opp bare noen hundre meter herfra og lekte i området som barn på 50- og 60-tallet. Lite visste vi om hva som hadde foregått her bare noen få år tidligere. Det er virkelig på høy tid at historien om fangeleiren på Sydspissen blir innlemmet i vår bys historie.

Jeg vil takke alle som har bidratt til dagen i dag. Takk til de som har delt sine historier slik at vi aldri skal kunne glemme. Takk til historikerne ved universitetet som har funnet ut enda mer. Takk til Rødbanken, Bussring, Universitetet, Perspektivet Museum og Hålogaland Teater. Takk til Henrik og Henrik – Broberg for at han skrev boka om da byen ble stille. Romsås for alle spadetakene i bokstavlig og overført betydning.

Takk til alle dere som kom hit på denne dagen.