Gå til sidens hovedinnhold

Takk og farvel til Dagros i distriktsjordbruket

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dagens landbrukspolitikk, under ledelse av den blå grønne regjeringa til Erna Solberg, medfører den visse død for det norske småskala landbruket som har vært bærekrafta innen norsk matvareproduksjon de siste 60 år.

Utviklinga i norsk melkeproduksjon er ikke bærekraftig. Den er ikke økonomisk forsvarlig, eller ressursmessig bærekraftig for bygda eller for den enkelte melkebonde.

Ingen annen næring i Norge er så sentralt styrt som det norske landbruket. Denne negative utviklinga innen melkeproduksjon skjer ikke på tross av den norske statsstyrte landbrukspolitikken, MEN på grunn av den.

Storsamfunnet og regjeringsapparatet blåser i sjølforsyninga, men heller stimulerer til overproduksjon og satser på færre og større bruk som ikke har et ressursgrunnlag på gården eller i nærheta av bygda.

Fokuset må snus – jordbrukets samfunnsoppdrag må stå i fokus for jordbrukspolitikken – der matberedskap, arealbruk og produksjonsmåte er de styrende prinsipper.

Fokuset må bort fra volum og over på produksjonsmåte. Sentrale myndigheter og politikere forholder seg ikke lenger til realitetene i jordbruket. Halvparten av foret til dagens melkeku er importert og de norske beiteressursene blir ikke tatt i bruk pga av behov for det høge produksjonsvolumet pr ku..

Aldri har norske melkebruk vært så store som i dag og aldri har de vært så avhengig av statlig støtte for å få endene til å møtes arbeidsmessig og økonomisk.

Tre endringer som kan føre til en bærekraftig melkeproduksjon i framtida.

  • A. Tilskuddene må flyttes til mer bruk av lokale sjøleide jordressurser og riktig og moderne agrokultur.
  • B. Bruk av den lokale sjøleide jorda må bli mer lønnsom enn import av for. Kraftforprisen må derfor økes.
  • C. Volumet må ned pr ku, prisene må opp og handlingsrommet i importvernet må brukes aktivt og i den utstrekning det gir.

Dersom dette ikke skjer innen kort tid så er det slutt på norsk bærekraftig melkeproduksjon i distriktene.

Utviklinga er dramatisk – i vår bygd er den siste kua reist på «ferie» og snart følger resten samme vei, dersom ikke sentralmakta og faglaga i jordbruket får snudd utviklinga til ei økonomisk og bærekraftig næring, som har livets rett.

Kommentarer til denne saken