NHOs viseadministrerende direktør Anniken Hauglie kommer med et usedvanlig svakt tilsvar på min kritikk av den tidligere høyreregjeringens prestisjeprosjekt «fritt behandlingsvalg».

Hauglie prøver å bagatellisere at evalueringen av prosjektet som kom ifjor, ga «fritt behandlingsvalg» det glatte lag. Ordningen har hverken gitt mer eller bedre behandling - kun flyttet penger fra det offentlige helsevesenet til private aktører. Disse aktørene er i sin tur alt vesentlig konsentrert rundt hovedstaden og har for det meste vært et behandlingstilbud til høystatusgrupper som er vant til å navigere i systemet.

Hauglie hevder at så lenge pasientene blir behandlet på samfunnets regning, så må det vel være det samme om behandlingen skjer i et offentlig sykehus eller av en privat aktør. Det er et fullstendig uansvarlig, men gjenkjennbart høyrestandpunkt - og dessuten dypt bekymringsfullt.

Det kan selvfølgelig tenkes at de pasientene som har fått behandling i «fritt behandlingsvalg» er fornøyd, men hva med de mange som mistet sin plass for eksempel hos det ideelle Lovisenberg sykehus? Et svært godt lokalsykehus for Oslo som bare i 2021 måtte ut med over 30 millioner til de private aktørene i «fritt behandlingsvalg» og som måtte nedskalere sin virksomhet på grunn av dette.

Høyre-regjeringens ideologiske kjepphest fra 2015, det såkalte «fritt behandlingsvalg», har egentlig ingen annen begrunnelse enn å slippe private aktører inn i helsetjenestene bakveien.

Det er direkte besynderlig at Hauglie ikke nevner elefanten i rommet: mangel på helsepersonell. Når vi vet at dette kommer til å være den store utfordringen i årene som kommer, må høyresiden slutte å late som om helsetjenestene befinner seg i et gedigent kjøpesenter, hvor vi som pasienter kan shoppe rundt og meske oss i uuttømmelige tilbud. Slik er det ikke. Både økonomiske og faglige helseressurser er knappe og må fordeles rettferdig på kommuner og sykehus, på ulike pasientgrupper og på regioner og landsdeler.

Den valgfriheten vi skal ha når vi blir syke, må skje innenfor solidariske og likeverdige rammer og gi samme mulighet til folk i Finnmark og på Møre som til pasienter i de største byene. Det er dette prinsippet NHO og Høyre er villige til å gamble med.

Anniken Hauglie prøver å konstruere et narrativ om at det foregår en «ideologisk krigføring» mot private helseaktører. Det er med respekt å melde det rene tøv. Både ideelle og private kommersielle aktører har i lang tid og under skiftende regjeringer samarbeidet med det offentlige helsevesenet - der helseforetakene har kjøpt tjenester ut fra et definert behov og som et supplement til de offentlige tilbudene.

Man kan vel snarere snu på flisa og hevde at NHO-direktør Hauglie og det partiet hun tilhører har meldt seg som frivillige hærførere for utstrakt markedstenking og omfattende privatisering også inn på samfunnsområder som ikke har markedets kjennetegn og som heller ikke kan fungere ut fra det.