Hvorfor kreve at staten må ta ansvar for fornorskningen, hvis ikke vi som virkelig ble fornorsket er velkommen tilbake til det vi mistet? skriver sametingskandidater for Nordkalottfolket. Foto: Colourbox / ND Les også – Ja, hvis jeg får lov å være same
Det er ikke lett å være same blant samer nå til dags. Det offentlige rommet for refleksjon er blitt uhyre trangt. Hvem er ansvarlige eller delansvarlige? Er universitetsmiljøet i Tromsø helt uskyldig? spør Kjell Ballari. Foto: Privat Les også Absurd samedebatt
Fornorskningen har ført til at antakelig 70-80% av den samiske befolkningen snakker norsk. Slik har det vært i mange generasjoner. Flere og flere nekter å akseptere at eliten skal bestemme om vi er samisk nok eller ikke, skriver leder for Nordkalottfolket, norskspråklige Toril Bakken Kåven. Foto: Privat Les også Vårt samiske språk er norsk!
Et kjennetegn ved strukturell rasisme er fraværet av “speil”. Per Lars Tonstad makter ikke å se seg selv bortenfor intensjonen sin og ser ikke hvilke kontekster han marsjerer i takt med, skriver Ánde Somby. Foto: Privat Les også Tonstads aksjer i Samehetsen AS
Du skaper et falskt fiendebilde og tar på deg boksehanskene. Det må være slitsomt med så mange tunge slag, uten noen gang å treffe, skriver Per Lars Tonstad til Ánde Somby - etter dette innlegget på Facebook og debatten det har skapt i ulike medier. Les også "Samehetsen AS"
I møte med mennesker i krise er kultur- og språkforståelse helt nødvendig for å etablere tillit og for å kunne hjelpe. Språkopplæring og kompetanse på kultur er et viktig arbeid for å sikre likestilling og retten til et liv i frihet fra vold, skriver Synnøve Søndergaard. Foto: Sametinget Les også Ingen skal leve i vold!
Jeg skulle ønske jeg hadde vokst opp i en familie der det ble snakka samisk, slik at jeg forsto alt det som faktisk ligger i et språk. Jeg er rett og slett fremmedgjort i det som skulle vært mitt eget, skriver Kari Helene Skog. Bildet er fra Márkomeannu-festivalen. Foto: Márkomeannu / Steve Nilsen Les også Slipp nye samiske stemmer til
Vi mener det er nødvendig med en vetorett for den samiske befolkningen mot naturinngrep i de samiske områdene, bestemt av sentrale myndigheter, skriver (fra venstre) Ole Andreas Myhrer Smith, Paula Lorentzen og Vegard Holtås. Foto: Privat Les også Ja, Sametinget er fortsatt en viktig institusjon!
Vårt største problem med denne videoen er at den fyrer opp andre i kommentarfeltet som har rasistiske motivasjoner. Denne «humoren» som NRK har produsert, vil automatisk bidra til flere rasistiske holdninger, skriver artikkelforfatterne om Tore Sagens innslag i "Ukens vinner" i 2017. Foto: NRK Les også Hvor går grensen mellom humor og rasisme?
En bok som dette kan ses på som en del av en større samfunnsmessig prosess, rehabiliteringen av samisk kultur, skriver Steinar Pedersen om "Samenes historie fra 1751 til 2010, forfattet av Astri Andresen , Bjørg Evjen og Teemu Ryymin, og utgitt på Cappelen/Damm. Boka ble lansert 5. januar. Foto: Gunnar Sætra Les også Et viktig bidrag til likeverd mellom det samiske og det norske
Per Adde var ikke bare inspirert av natur og reindrift i sin billedkunst, han engasjerte seg også sterkt for naturvern og samiske rettigheter. Adde døde i august i fjor, 94 år gammel. Foto: Martin Losvik / Norlandiart og Dagrun Grønbech Les også Kunstneren Per Adde – ildsjel i kampen for samenes rettigheter
Den samiske nasjonaldagen bør ha en naturlig plass i alle skoler og barnehager, mener Risten Birje Steinfjell. På denne dagen i fjor besøkte statsminister Erna Solberg (med krone i bakgrunnen) Samisk barnehage på Tøyen i Oslo. Foto: Heiko Junge, NTB Les også Alle barn i Norge bør få lære hvorfor denne dagen feires
Hva skal en med et Sameting hvor storparten og en stadig økende del av dets velgere er gjennomurbaniserte mennesker som ikke skiller seg språklig, kulturelt, økonomisk og sosialt fra den øvrige befolkningen i Norge? spør Jarl Hellesvik. Foto: Sametinget / Åse M. P. Pulk Les også Har Sametinget gått ut på dato?
Amund Peder Teigmo, klinikksjef ved Sámi klinihkka, Finnmarkssykehuset Foto: Eirik Palm, Finnmarkssykehuset Les også Ett år med Sámi klinihkka
Med de begrensningene som ligger i den nåværende tilnærmingen til samisk statistikk, er det dessverre meget vanskelig å kartlegge utbredelsen og effekten av diskriminering og hatefulle ytringer mot samer, skriver direktør Adele Matheson Mestad og rådgiver Peter Dawson, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) Foto: NIM Les også Når hjertespråket angripes
Opplysning og kunnskap er veien til økt forståelse og aksept, og kanskje kan det bli slik at en dag er den samiske historien i Tromsø ikke ukjent, men en historie med aksept og forståelse for et kulturelt mangfold, skriver Lisa Pedersen. Foto: Privat Les også Når ord ikke er nok
SAMISK: Fra åpningen av Tromsø Internasjonale Filmfestival på Torget i Tromsø i 2008. Foto: Yngve Olsen Sæbbe Les også Rasisme i Tromsø? Velkommen til verden!