Grunnlaget med rettigheter og beskyttelse av samisk språk og kultur er lagt - nå er det viktig å øke satsingen for å styrke, reetablere og bygge opp de samiske språkene som en livskraftig kulturbærer inn i en ny tid. Som en naturlig del av det moderne Norge! Foto: Heiko Junge, NTB
I bokserien Samisk skolehistorie er det ei rekke fortellinger om elever som blei nekta å snakke samisk i skolen. Foto: Svein Lund
Sett i ettertid er det ikke vanskelig å finne ting å sette fingeren på ved fornorskingspolitikken som samene i Norge ble utsatt for. Men når de ivrigste sameaktivistene omtaler politikken som et kulturelt og språklig folkemord, skytes det fullstendig over mål, skriver Oddmund Enoksen. Foto: NTB-arkivet
Rektor ved UiT, Dag Rune Olsen, under et besøk på Samisk høyskole i august i år, sammen med rektor for høyskolen, Laila Susanne Vars og daværende sametingspresident Aili Keskitalo. Foto: Rune Sundelin/UiT
Karasjok er relativt utilgjengelig for mange. Det er om sommeren nordmenn flest (inkludert samer) ferdes rundt i eget land. Da oppleves det arrogant at Sametingsbygningen er stengt, skriver Gunnar Thraning. Foto: Sametinget / Jan Helmer Olsen
Gjør man ikke en urett mot kommende generasjoner ved å pode dem inn med at foreldre, besteforeldre og oldeforeldre hadde et grusomt liv prisgitt en brutal overmakt? Gir vi ikke da de unge steiner for brød, som kan gi grobunn for utvikling av et dyptfølt, farlig hat? skriver Kjell Ballari. Foto: Privat
Neste steg for Samisk hus i Tromsø er å få stiftet et AS og etablere en god ordning for at samiske organisasjoner og miljøer i byen får være med og legge rammene for innhold og bruk, skriver NSRs Henrik Olsen og Runar Myrnes Balto. Foto: NSR
Jeg setter pris på at jeg ofte får spørsmål om språk og kulturarv. Derimot setter jeg mindre pris på mennesker som putter meg i bås og definerer meg med påklistrede, skjellsordpregede merkelapper. De minner meg ubehagelig om min egen bråkjekke og arrogante forenkling av sammensatte og mangefasetterte problemer for flere tiår siden, skriver Kjell Ballari. Foto: Privat
Jeg er glad for den utålmodigheten jeg møter i mange samiske samfunn. Fremover må vi hjelpe gründere til å realisere ideene sine og gi dem verktøy som kan gjøre bedriftene lønnsomme og konkurransedyktige. Slik får vi også livskraftige samiske lokalsamfunn, skriver statsråd Linda Hofstad Helleland. Bildet viser Kautokeino. Foto: Ole Åsheim
Vi kan gi en gratis samisk barnehageplass til alle som ønsker det, sikre grunnlaget for samiske språk og styrke samiske lokalsamfunn gjennom tilflytning til distriktskommunene. Det er løsninger som ligger innenfor rekkevidde og burde kunne innfris med vilje fra sentrale bevilgende myndigheter, skriver sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen. Foto: Gorm Kallestad (illustrasjon)
Bilde er tatt i Kattfjord på Kvaløya, en avsidesliggende bygd. Foto: Sara Katrine Aleksandersen
Statsminister Erna Solberg taler til Sametinget i Karasjok i juni 2015, 10 år etter at signeringen av konsultasjonsavtalen mellom regjeringen og Sametinget ble inngått. Den gang var Solberg kommunalminister. Foto: Heiko Junge, NTB
Debatten om Sametingspresidenten må beherske samisk, er en debatt som ikke kan løse de store utfordringene for oss som fellesskap. Skal vi styrke de samiske språkene, må vi diskutere politiske løsninger og tiltak som gir flest mulig samer muligheten til å ta sitt hjertespråk tilbake, skriver NSRs sametingspresidentkandidat Silje Karine Muotka. Foto: NSR / Anne Henriette Nilut
Vi har mye å feire ti år etter tumultene som ble igangsatt i forbindelse med kommunevalget i 2011. Alt tyder på at Tromsø i 2021 har modnet og omsider omfavner sin samiske identitet med stolthet. Giitu! Takk! skriver NSRs Sandra Marja West og Runar Myrnes Balto. Foto: NSR
Samisk Filminstitutt har gjort en fantastisk jobb for å fremme samisk film. Men ingen eier et tema eller en historie, skriver Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen. Bildet er fra tv-dramaserien "Midnattssol" som har fått negativ kritikk fra Samisk Filminstitutt. Foto: Ulrika Malm
Det samiske demokratiet er ikke større enn at vi trenger alle som vil delta, skriver Nordkalottfolkets sametingspresidentkandidat Toril Bakken Kåven. Foto: Privat
Førstekandidater for Nordkalottfolket: Til venstre: Vibeke Larsen (Vesthavet), i midten over: Sylvi Pedersen Vatne (Gáisi), til høyre over: Ingvild Halvorsen (Østre) og Ulf Tore Johansen (Sør-Norge).
Jeg mener vi må være veldig på vakt mot polarisering og splittelse i det samiske folket. Vi må passe oss for ikke å sette fyr på en betent identitets- og språkdebatt, gjennom skarpe vinklinger i media og raske kommentarer på nett, skriver NSR-leder Runar Myrnes Balto. Bildet er fra festivalen Márkomeannu. Foto: Márkomeannu / Steve Nilsen
I hvilken grad kan identiteten til partienes 635 nominerte til Sametinget knyttes «til grunnleggende samisk kultur og levemåte» - og partiprogrammene til samerettsutvalgets og Stortingets grunnsyn om språklig og kulturell egenart? spør Karl-Wilhelm Sirkka. Foto: Sametinget
Hvorfor kreve at staten må ta ansvar for fornorskningen, hvis ikke vi som virkelig ble fornorsket er velkommen tilbake til det vi mistet? skriver sametingskandidater for Nordkalottfolket. Foto: Colourbox / ND
Fornorskningen har ført til at antakelig 70-80% av den samiske befolkningen snakker norsk. Slik har det vært i mange generasjoner. Flere og flere nekter å akseptere at eliten skal bestemme om vi er samisk nok eller ikke, skriver leder for Nordkalottfolket, norskspråklige Toril Bakken Kåven. Foto: Privat
Det er ikke lett å være same blant samer nå til dags. Det offentlige rommet for refleksjon er blitt uhyre trangt. Hvem er ansvarlige eller delansvarlige? Er universitetsmiljøet i Tromsø helt uskyldig? spør Kjell Ballari. Foto: Privat
Et kjennetegn ved strukturell rasisme er fraværet av “speil”. Per Lars Tonstad makter ikke å se seg selv bortenfor intensjonen sin og ser ikke hvilke kontekster han marsjerer i takt med, skriver Ánde Somby. Foto: Privat
Du skaper et falskt fiendebilde og tar på deg boksehanskene. Det må være slitsomt med så mange tunge slag, uten noen gang å treffe, skriver Per Lars Tonstad til Ánde Somby - etter dette innlegget på Facebook og debatten det har skapt i ulike medier.
I møte med mennesker i krise er kultur- og språkforståelse helt nødvendig for å etablere tillit og for å kunne hjelpe. Språkopplæring og kompetanse på kultur er et viktig arbeid for å sikre likestilling og retten til et liv i frihet fra vold, skriver Synnøve Søndergaard. Foto: Sametinget
Jeg skulle ønske jeg hadde vokst opp i en familie der det ble snakka samisk, slik at jeg forsto alt det som faktisk ligger i et språk. Jeg er rett og slett fremmedgjort i det som skulle vært mitt eget, skriver Kari Helene Skog. Bildet er fra Márkomeannu-festivalen. Foto: Márkomeannu / Steve Nilsen
Vi mener det er nødvendig med en vetorett for den samiske befolkningen mot naturinngrep i de samiske områdene, bestemt av sentrale myndigheter, skriver (fra venstre) Ole Andreas Myhrer Smith, Paula Lorentzen og Vegard Holtås. Foto: Privat
Vårt største problem med denne videoen er at den fyrer opp andre i kommentarfeltet som har rasistiske motivasjoner. Denne «humoren» som NRK har produsert, vil automatisk bidra til flere rasistiske holdninger, skriver artikkelforfatterne om Tore Sagens innslag i "Ukens vinner" i 2017. Foto: NRK
En bok som dette kan ses på som en del av en større samfunnsmessig prosess, rehabiliteringen av samisk kultur, skriver Steinar Pedersen om "Samenes historie fra 1751 til 2010, forfattet av Astri Andresen , Bjørg Evjen og Teemu Ryymin, og utgitt på Cappelen/Damm. Boka ble lansert 5. januar. Foto: Gunnar Sætra
Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB
Per Adde var ikke bare inspirert av natur og reindrift i sin billedkunst, han engasjerte seg også sterkt for naturvern og samiske rettigheter. Adde døde i august i fjor, 94 år gammel. Foto: Martin Losvik / Norlandiart og Dagrun Grønbech
Den samiske nasjonaldagen bør ha en naturlig plass i alle skoler og barnehager, mener Risten Birje Steinfjell. På denne dagen i fjor besøkte statsminister Erna Solberg (med krone i bakgrunnen) Samisk barnehage på Tøyen i Oslo. Foto: Heiko Junge, NTB
Hva skal en med et Sameting hvor storparten og en stadig økende del av dets velgere er gjennomurbaniserte mennesker som ikke skiller seg språklig, kulturelt, økonomisk og sosialt fra den øvrige befolkningen i Norge? spør Jarl Hellesvik. Foto: Sametinget / Åse M. P. Pulk
Amund Peder Teigmo, klinikksjef ved Sámi klinihkka, Finnmarkssykehuset Foto: Eirik Palm, Finnmarkssykehuset
Med de begrensningene som ligger i den nåværende tilnærmingen til samisk statistikk, er det dessverre meget vanskelig å kartlegge utbredelsen og effekten av diskriminering og hatefulle ytringer mot samer, skriver direktør Adele Matheson Mestad og rådgiver Peter Dawson, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) Foto: NIM
Opplysning og kunnskap er veien til økt forståelse og aksept, og kanskje kan det bli slik at en dag er den samiske historien i Tromsø ikke ukjent, men en historie med aksept og forståelse for et kulturelt mangfold, skriver Lisa Pedersen. Foto: Privat
SAMISK: Fra åpningen av Tromsø Internasjonale Filmfestival på Torget i Tromsø i 2008. Foto: Yngve Olsen Sæbbe