Så langt er det ingenting som tyder på at nærværet av vindkraftanleggene på Fosen har hatt vesentlige skadevirkninger for reindrifta. At slike virkninger vil kunne oppstå på lengre sikt, gir ikke grunnlag for å gripe inn med umiddelbare tiltak. Det er god tid til å gjøre de utredningene og vurderingene som departementet har skissert i brevet av 13. desember, skriver Oddmund Enoksen. Foto: Heiko Junge, NTB
Med urbaniseringen og den samtidige utviklingen av Sametingets valgmanntall, er ordene «samisk samfunnsliv» i dag et etnopolitisk parolebegrep uten reelt innhold, skriver Karl-Wilhelm Sirkka. Foto: Terje Bendiksby, NTB
Sametingspresident Silje Karine Muotka vil de neste årene stå i den store pendelen mellom Sametinget som redskap for praktiske løsninger, og miljøer plantet i identitetspolitikk uten tvisyn og nyanser. Foto: Terje Bendiksby, NTB
Dessverre hadde punktet om oversettelse av skjønnlitteratur til samiske språk ved en feil ikke blitt med på lista over prioriteringer. Sametingsrådet ble oppmerksom på dette etter at budsjettet ble behandlet i rådet, men har bedt Beaiveálgu-gruppa om å sette det inn som et forslag i Sametingets budsjett for 2022, skriver sametingsråd Maja Kristine Jåma i sitt svar på kronikken fra Are Markku Tjihkkom. Foto: Sametinget
Etter hvert syns jeg ikke de der fortellingene om «stállo ja ganij dålen» er så spennende, og jeg må ærlig talt innrømme at etter å ha lest dem for tiende gang, så jeg er litt lei også, skriver Are Markku Tjihkkom. Her med romanen Lisá Imájájmon, Alice i eventyrland, som han selv har oversatt fra engelsk til lulesamisk. Sametinget gir imidlertid støtte kun til originalskrevet samisk litteratur. Foto: Privat
Det er grunn til å spørre om sametingssystemet er foreldet og derfor bør avvikles, skriver Jarl Hellesvik. Foto: Sametinget
Lappekodisillen viser oss at to nordiske nasjoner bød raismen motbør på 1700-tallet. Og at rasist-svøpen ikke lenger bør finnes blant nåtids mennesker, men stadig trenger å møte motstand, skriver Arnt Ryvold. «Samenes Magna Charta», som avtalen også har blitt kalt, er et tillegg til Grensetraktaten av 1751 mellom Sverige og Norge. Den ble til som følge av de behov grensetrekningen mellom Norge og Sverige i 1751 reiste for å avklare rettssituasjonen for samene som bodde i området. Foto: Terje Bendiksby, NTB
Jarl Hellesvik. Foto: iFinnmark
Rektor ved UiT, Dag Rune Olsen, under et besøk på Samisk høyskole i august i år, sammen med rektor for høyskolen, Laila Susanne Vars og daværende sametingspresident Aili Keskitalo. Foto: Rune Sundelin/UiT
Generalsekretær i Kvensk Finsk Riksforbund, Rune Bjerkli, mener at det burde være unødvendig med en permanent positiv diskriminering av det samiske. Er ikke det norske demokratiet godt nok? Foto: Torgrim Halvari
Valget i 2021 har uansett vist at partisystemet på Sametinget er ikke fastlåst. Det kan dessuten virke som velgerne forventer partier som i større grad uttrykker uenighetene mellom sametingsvelgerne på en tydelig måte, og det kan se ut til å gi avkastning å appellere til ulike typer samisk identitet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Denis Caviglia
For meg er det ganske ubegripelig hvordan lederredaksjonen underbygger en konklusjon om samisk ensretting. Jeg har ikke ytret meg mot Nordkalottfolket, tvert om på mulighet for demokratisk fornyelse, og man skal lete lenge for å finne grunnlag for å konkludere med totalitær tenkning i det jeg sier, skriver Hans-Kristian Hernes.
Under valgkampen prøvde NSR og co. å få de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall til å la være å stemme på NKF ved å skremme med EDL. Men mange velgere lot seg ikke skremme og ga svar på tiltale, skriver Jarl Hellesvik.
Får vi det som vi vil, er den samiske kulturen sterkere enn noen gang i fremtiden, om noen år, skriver kronikkforfatterne.
Hvorfor de kaller seg Nordkalottfolket, de er jo inne på Sametinget og er et samisk parti, er de ikke? Det kan jo være av strategiske grunner for å trekke til seg en del velgere som synes det er lettere å kalle seg nordkalottfolk i istedenfor samer? Eller så kan det jo være at de ikke vil vedkjenne seg å være samer, som er selve grunnlaget for å være med i samisk politikk? Spør Odd Inge Sandberg Foto: Privat
Nordkalottfolket fikk en oppslutning på 19,1% og ble med dette det neststørste partiet på Sametinget. Dette er en fremgang på 13,6%. Foto: ntb
NSR har altså ikke bare total dominans på Sametinget. Kontrollregimet som Solberg-regjeringene har etablert, gjør at NSR har fått lovfestet stålkontroll over sentrale premisser for politikkutviklingen nordenfjells, skriver Karl-Wilhelm Sirkka.
Vi trenger en egen forvaltning der pengene ikke går sørover og rett i statskassa, men en forvaltning der folket bor og at det forvaltes lokalt, skriver Torbjørn Fagermo Foto: Privat
Valgstand Vuonnamárkanat 2021 Foto: Vibeke Persen
Både Bunadsgeriljaen, og Sametinget vil jobbe for at føde- og akuttilbudet i Alta styrkes, at kommuner i Finnmark har gode jordmortjenester og at fødetilbudene utformes slik at de er medisinsk og kulturelt trygge for hele befolkningen, skriver Anja Cecile Solvik, leder for bunadsgeriljaen og Silje Karine Muotka, sametingsråd fra NSR Foto: Samtinget/Privat
LEDER KLART: Silje Karine Muotka er NSR sin presidentkandidat ved årets sametingsvalg.
Førstekandidatene til Bargiidbellodat Foto: Montasje pressefoto
Derfor er det viktig for oss at ingen, ikke en engang samer, har vetorett i utviklingen av våre felles utmarksområder i nord- vi forvalter nord sammen., skriver Vibeke Larsen Foto: Vibeke Larsen
Listekandidater for Barkoebielie/Arbeiderpartiet i Sørsamisk valgkrets - Øverst fra venstre: John Kappfjell (1.kandidat), Berit-Ellen Gaino Jåma. Nederst fra venstre: Kai-Rune Hætta (3.kandidat), Ramona Linnea Victoria Kappfjell Sørfjell (4.kandidat) Foto: Are Bjorgen
Fortvilte innbyggere i Kautokeino har tatt saken i egne hender og satt opp pappskilt på samisk, skriver Ronny Wilhelmsen. Foto: Pressefoto Bargiidbellodat
Fra den historiske underskrivelsen av Muohtacalmmit-erklæringen som ifølge NSR-leder Runar Myrnes Balto markerte starten på tidenes kanskje mest stabile samarbeidskoalisjon på Sametinget. Foto: NSR
Karasjok er relativt utilgjengelig for mange. Det er om sommeren nordmenn flest (inkludert samer) ferdes rundt i eget land. Da oppleves det arrogant at Sametingsbygningen er stengt, skriver Gunnar Thraning. Foto: Sametinget / Jan Helmer Olsen
Sametingets valgmanntall dokumenterer at samene ikke er en innfødt folkegruppe som lever under stammeforhold. Samene er i dag integrert i det øvrige samfunnet i Norge. Det er på høy tid at de politiske miljøene i Norge nu tar konsekvensen av dette faktum, skriver Karl-Wilhelm Sirkka. Foto: Sametinget / Denis Caviglia
Kan du, Nelson Mandela, sende noen helbredende ord ned til både Sametinget og Stortinget, så vi får justert prinsippet som du ønsket og fikk gjennomført i Sør-Afrika, nemlig: en person, en valgstemme! skriver Kjell Sundfær. Foto: NTB og Sametinget
Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland argumenterer med at folk som bor i Nordland og Troms selv får ansvaret for å ta hånd om sine lokale områder - og ikke staten. Det er en sannhet med kraftige modifikasjoner. Bare spør finnmarkingene, skriver Karl-Wilhelm Sirkka. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen, Høyre
Vi kan gi en gratis samisk barnehageplass til alle som ønsker det, sikre grunnlaget for samiske språk og styrke samiske lokalsamfunn gjennom tilflytning til distriktskommunene. Det er løsninger som ligger innenfor rekkevidde og burde kunne innfris med vilje fra sentrale bevilgende myndigheter, skriver sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen. Foto: Gorm Kallestad (illustrasjon)
En av de tydeligste skadevirkningene på urettmessig bruk av den samiske kulturen er at utenforstående konstruerer en forestilling av hvordan samene er. Disse oppkonstruerte bildene viser ikke den virkeligheten som samer selv opplever, og det er utfordrende å måtte oppleve at fortidens negative stereotyper om samer lever i beste velgående, skriver sametingspresident Aili Keskitalo. Foto: Sametinget / Kenneth Hætta
Sametingsråd Silje Karine Muotka (t.h.) og politisk rådgiver for Sametingsrådet Maja Kristine Jåma. Foto: Sametinget
Vi har mye å feire ti år etter tumultene som ble igangsatt i forbindelse med kommunevalget i 2011. Alt tyder på at Tromsø i 2021 har modnet og omsider omfavner sin samiske identitet med stolthet. Giitu! Takk! skriver NSRs Sandra Marja West og Runar Myrnes Balto. Foto: NSR
Det samiske demokratiet er ikke større enn at vi trenger alle som vil delta, skriver Nordkalottfolkets sametingspresidentkandidat Toril Bakken Kåven. Foto: Privat
I hvilken grad kan identiteten til partienes 635 nominerte til Sametinget knyttes «til grunnleggende samisk kultur og levemåte» - og partiprogrammene til samerettsutvalgets og Stortingets grunnsyn om språklig og kulturell egenart? spør Karl-Wilhelm Sirkka. Foto: Sametinget
Sametinget vil fortsette å arbeide med å løfte status for samiske språk og skape en bedre videregående skole for alle elever. På vegne av sametingsrådet tar jeg Are Markku Tjihkkoms tanker om samiskundervisningen på det største alvor og jeg ønsker debatt om hvordan vi kan løse denne utfordringen velkommen, skriver sametingsråd Eskil Mikkelsen. Foto: Sametinget
Etnokratiet løftes frem. Demokratiet svekkes. Folkestyret bygges ned. Milliardtilførsel sikres for fremtiden til å utvikle et etnokratisk parallellsamfunn nordenfjells, - benevnt Sápmi! Det er dette jeg sitter tilbake med inntrykk og opplevelser av etter gjennomlesning av lovproposisjonen, skriver Karl-Wilhelm Sirkka. Foto: Privat
Sametinget må bli en pådriver for å likestille samisk med andre fag i skolen. Elevene må lære samisk fordi de har lyst, ikke fordi de får noen tusen kroner og en gavepose i hånda, skriver samiskelev i videregående skole, Are Markku Tjihkkom. Foto: Denis Caviglia
Rovviltpolitikken som føres i dag er i ferd med å frata livsgrunnlaget for de samiske beitenæringene. Store rovdyrtap fører til økonomiske og psykiske belastninger for reineiere og sauebønder. I hele landet har beitenæringene varslet krise som en følge av rovdyrtrykket, skriver sametingsråd Hans Ole Eira. Foto: Ola Solvang
Hvorfor kreve at staten må ta ansvar for fornorskningen, hvis ikke vi som virkelig ble fornorsket er velkommen tilbake til det vi mistet? skriver sametingskandidater for Nordkalottfolket. Foto: Colourbox / ND
Fornorskningen har ført til at antakelig 70-80% av den samiske befolkningen snakker norsk. Slik har det vært i mange generasjoner. Flere og flere nekter å akseptere at eliten skal bestemme om vi er samisk nok eller ikke, skriver leder for Nordkalottfolket, norskspråklige Toril Bakken Kåven. Foto: Privat
PARLAMENTARISME: Fra et plenumsmøte i Sametinget i Karasjok.
Mobbing og hets er alltid uakseptabelt, men noen grupper er ekstra utsatt for hets på grunn av sin tilhørighet. Dessverre er det samiske folket i en slik situasjon, og det er spesielt vondt når det er våre barn og unge det går ut over, skriver NSR-leder Runar Myrnes Balto. Foto: NSR
Befolkningen i nordområdene har behov for å få vite hva Høyreledelsen helt konkret tenker å gjøre med nordområdene - og de som bor her. Kan Bård Ludvig Thorheim, representant for Nord Norge i Høyres sentralstyre, bidra til det, ved å sørge for at samtlige programposter i «Mis lea jáhkku Sápmái», blir oversatt til norsk? skriver Karl-Wilhelm Sirkka. Foto: Sametinget / Åse M. P. Pulk
Definisjonsmakten til Norske Samers Riksforbund bygges ut under regimet til Solberg, skriver Karl-Wilhelm Sirkka. Bildet viser statsminister Erna Solberg og Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) i plenumsalen i Sametinget i Karasjok i 2015. Foto: Heiko Junge, NTB
Vi må jobbe for en politikk som gir folk muligheten til å bygge sine hjem, oppdra sine barn og realisere sine drømmer i levende samiske lokalsamfunn over hele Sápmi. Sånn kan samisk tilflytting sikres for fremtiden! skriver NSRs sametingspresidentkandidat Silje Karine Muotka. Foto: Sametinget / Åse M. P. Pulk
Norvège, région du Finnmark, ville Karasjok, parlement Same le Sametinget. Foto: Denis Caviglia
Vi mener det er nødvendig med en vetorett for den samiske befolkningen mot naturinngrep i de samiske områdene, bestemt av sentrale myndigheter, skriver (fra venstre) Ole Andreas Myhrer Smith, Paula Lorentzen og Vegard Holtås. Foto: Privat
Nordkalottfolket vil ha mer næringsutvikling og flere arbeidsplasser i nord. Vi trengs på Sametinget som motkraft når NSR vil ha mest mulig vern og har greid å få både Sp og etterhvert Ap til å ligne dem sjøl, skriver Toril Bakken Kåven. Foto: Privat