Etter flere hundre år med fornorskning og assimilering, har befolkningen i nord en felles byrde å bære. Den kollektive historiske hukommelsen deles av alle, men hvilke betydning historien har på helse og levekår i dag er ennå ukjent. Også det ønsker vi å løfte i SAMINOR 3, skriver Ann Ragnhild Broderstad, leder av SAMINOR og faglig leder av Senter for samisk helseforskning.
Lappekodisillen viser oss at to nordiske nasjoner bød raismen motbør på 1700-tallet. Og at rasist-svøpen ikke lenger bør finnes blant nåtids mennesker, men stadig trenger å møte motstand, skriver Arnt Ryvold. «Samenes Magna Charta», som avtalen også har blitt kalt, er et tillegg til Grensetraktaten av 1751 mellom Sverige og Norge. Den ble til som følge av de behov grensetrekningen mellom Norge og Sverige i 1751 reiste for å avklare rettssituasjonen for samene som bodde i området. Foto: Terje Bendiksby, NTB
Jarl Hellesvik. Foto: iFinnmark
Blant tiltakene vil Bargiidbellodat/Arbeiderpartiet arbeide for etablering av et samisk krise- og incestsenter i Karasjok med ambulerende avdelinger for hele Sápmi. Foto: Berit Keilen
Førstekandidatene til Bargiidbellodat Foto: Montasje pressefoto
Kathrine Nedrejord (f. 1987) er forfatter, dramatiker og scenekunstner med røtter i Kjøllefjord i Finnmark. Foto: Aschehoug
Sametingets valgmanntall dokumenterer at samene ikke er en innfødt folkegruppe som lever under stammeforhold. Samene er i dag integrert i det øvrige samfunnet i Norge. Det er på høy tid at de politiske miljøene i Norge nu tar konsekvensen av dette faktum, skriver Karl-Wilhelm Sirkka. Foto: Sametinget / Denis Caviglia
Forfatteren Foto: Privat
Hvorfor Nordkalottfolket ikke ønsker et ferdig servert grunnlovsforslag vedtatt, og som allerede har stort flertall på Stortinget, er vanskelig å forstå. Det betyr at de mener at samene fortsatt uriktig skal bli omtalt som folkegruppe i Grunnloven. Eller er Nordkalottfolket rett og slett enig med EDL i at samene ikke er urfolk? skriver Eirik Larsen (NSR), politisk rådgiver for sametingsrådet. Foto: NSR
Det er ikke hennes sak når hun presenter seg som adjunkt med tilleggsutdanning og tilkjennegir at hun vil formidle sine forskrudde meninger overfor skolebarn og ungdom gjennom hennes stilling som lærer i skoleverket, skrive Hans Petersen om et innlegg fra Ingrid Nodmark. Foto: Hans Petersen
Skal vi lære våre barn at det er riktig å registrere menneskers etniske tilhørighet og ha etniske skillelinjer mellom folk som skal bo og leve side om side i samme land? spør Ingrid Nordmark. Foto: Infobilder.com
Vil denne masteravhandlingen bidra til et paradigmeskifte i historieskrivningen om Nord-Troms og Finnmark? Jeg tror det, skriver Jarl Hellesvik.
eg har et uproblematisk og avslappet forhold til min statstilhørighet. Det finnes verre skjebner enn å være norsk statsborger med samisk (og/eller finsk) bakgrunn, sjøl om man av og til får inntrykk av at nettopp dette er vanskjebnen verre enn alle andre vanskjebner. Noen sammenligner til og med samenes liv med det tidligere negerslaveriet i USA. Jeg gjør ikke det og tror mange samer deler min oppfatning her, skriver Kjell Ballari (80) i Tana. Foto: Privat
Hvorfor kreve at staten må ta ansvar for fornorskningen, hvis ikke vi som virkelig ble fornorsket er velkommen tilbake til det vi mistet? skriver sametingskandidater for Nordkalottfolket. Foto: Colourbox / ND
Sametinget bruker formuleringen «samisk rettsforståelse». Hva som skiller den angivelige samiske rettsforståelsen fra rettsforståelsen til den øvrige befolkningen i Norge har Sametinget aldri fortalt noe om, skriver Jarl Hellesvik. Foto: Sametinget
Fra NRK-TV-seriene "Ukens vinner" og "Søstrene ser på TV". Foto: NRK
Flere av poengene i boka ville ha blitt mer forståelige om bokverket hadde inneholdt flere kart. Ikke minst gjelder det i de kapitlene som omhandler den intrikate historien om reindrifta. Boka hadde også fortjent en bedre billedlegging, skriver Einar Arne Drivenes i sin anmeldelse. Blant illustrasjonene som finnes er John Andreas Savios tresnitt "Ung reingjeter".
Rettsikkerhet er mer enn bare rettigheter på papiret og tilgang til domstolene. Det handler like mye om at rettigheter faktisk blir anerkjent og oppfylt, skriver Aili Keskitalo og Silje Karine Muotka. Foto: Tråante 2017
Vi mener det er nødvendig med en vetorett for den samiske befolkningen mot naturinngrep i de samiske områdene, bestemt av sentrale myndigheter, skriver (fra venstre) Ole Andreas Myhrer Smith, Paula Lorentzen og Vegard Holtås. Foto: Privat
Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB
Det kan være grunn til å spørre om Futurum og Narvik-ordfører Rune Edvardsen er bevisst at den «ubebodde» naturen er grunnlaget for en rik kultur og næring med lokal matproduksjon; samisk reindrift, skriver forsker Jan Åge Riseth. Foto: Fra NRK Dagsrevyen 1. oktober 2019
Samer er utsatte når de utøver sine rettigheter som urfolk og uttrykker sin samiske identitet. Vi er bekymret for en tilsynelatende normalisering av samehets i samfunnet, skriver statsråder og sametingspresidentene i Norge, Sverige og Finland. Foto: Jon Eeg, NTB
Vi er et folk. Stå opp for grunntanken og hovedintensjonen i FNs konvensjon, og like rettigheter for alle barn som skal vokse opp i det fremtidige Norge. Foto: Anniken Nordmark
I 2004 opprettet daværende regjering, utgått av Høyre, Venstre og Krf, Indre Finnmark tingrett. I stedet for å styrke og videreutvikle Indre Finnmark tingrett, ser de samme partiene nå ut til å ofre samisk rettssikkerhet i en politisk hestehandel med Per-Willy Amundsen. Det er ikke til å tro, skriver sametingspresident Aili Keskitalo. Foto: Sametinget
Rune Bjerkli, generalsekretær Kvensk Finsk Riksforbund, mener ungdomspanelet som har bidratt til regjeringens nye nordområdemelding er ensidig opptatt av det samiske.
Yngvar Nielsen – premisseleverandør for Høyesterett i samiske saker. Foto: Wikipedia (montasje: ND)