En dom som falt i Høyesterett i 2021 konkluderer det med at vindkraftverkene i Roan (bildet) og Storheia på Fosen ikke ble lovlig satt opp. Foto: Ole Martin Wold, Fosen Vind
En dom som falt i Høyesterett i 2021 konkluderer det med at vindkraftverkene i Roan (bildet) og Storheia på Fosen ikke ble lovlig satt opp. Foto: Ole Martin Wold, Fosen Vind
Så lenge anlegget er i drift, og ingenting skjer med vindturbinene, fortsetter menneskerettighetsbruddet, skriver fungerende NSR-leder Vidar Andersen om situasjonen etter høysterettsdommen om vindkraft på Fosen. Bildet er fra Storheia vindpark, den største av vindparkene i porteføljen til Fosen Vind. Foto: Heiko Junge, NTB
Den alminnelige holdning til reindrifta hos mange samepolitikere er at alt handler om rettigheter. At også reindrifta kan ha forpliktelser, er en fremmed tanke. Forpliktelser er det bare alle andre som har, skriver Oddmund Enoksen. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB
Fra området der Davvi vindkraft er planlagt. Selv om området ser livløst ut, er det et viktig område for reindrifta. Når reinen ikke beiter, søker den slike høyereliggende steder. Foto: Egil Kvernmo
Sametinget har i flere år prøvd å endre den nasjonale rovviltpolitikken og få ned rovviltbestandene, uten å møte forståelse fra beslutningstakerne. Men vi akter ikke å gi opp, skriver sametingsråd Hans Ole Eira. Foto: Erik Veigård, NTB
Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen under besøk på Fosen fredag 12. november. Her møter hun de to driftsgruppene i Fosen reinbeitedistrikt og besøker vindkraftparkene på Storheia og Roan. Her fra Roan vindpark. Foto: Ole Martin Wold, NTB
Maja Kristine Jåma, reindriftssame fra Fosen-området, holder appell foran Stortinget i Oslo i forbindelse med Høyesteretts behandling av Fosen-saken 26. august i år. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB
Når vi arbeider med konsekvensutredninger, leter vi alltid etter alternativer og avbøtende tiltak som kan redusere skadevirkningene mest mulig. I dette tilfellet har man ikke tilgang på avbøtende tiltak som i tilstrekkelig grad kan motvirke inngrepets skadevirkning, skriver NORCE-forskerne om reindrifta etter vindkraftutbygginga på Fosen. Bildet er fra Storheia vindpark. Foto: Heiko Junge, NTB
Faktum er jo at vindkraftanleggene har vært i drift en ikke heilt kort periode, uten at dette har skapt vesentlige problemer. Anleggs- og driftsfasen har gått over mange år. Men reintallet har vært omtrent uforandra. Den varsla katastrofen har uteblitt, skriver Oddmund Enoksen om de omstridte vindkraftverkene på Fosen. Foto: Heiko Junge, NTB
Det må bli slutt på praksisen ved å gi forhåndstiltredelse og ekspropriasjonstillatelse for store arealinngrep som ennå ikke er ferdigbehandlet i retten. Denne praksisen legger til rette for en overkjøring av reindriften, og lar utbyggere be om «tilgivelse heller enn tillatelse» for omstridte arealinngrep, skriver NORCE-forskerne. Foto: Tore Meek, NTB
Reinsdyr vandrer rundt vindmøllene på Storheia vindpark, som er den største av vindparkene i porteføljen til Fosen Vind, og den andre av vindparkene som ble bygget. Da den ble overført til ordinær drift i februar 2020 var den Norges største med 80 turbiner og en installert effekt på 288 MW. Foto: Heiko Junge, NTB
Reinsdyr vandrer rundt vindmøllene på Storheia vindpark, som er den største av vindparkene i porteføljen til Fosen Vind, og den andre av vindparkene som ble bygget. Da den ble overført til ordinær drift i februar 2020 var den Norges største med 80 turbiner og en installert effekt på 288 MW. Foto: Heiko Junge, NTB
Vi trenger en egen forvaltning der pengene ikke går sørover og rett i statskassa, men en forvaltning der folket bor og at det forvaltes lokalt, skriver Torbjørn Fagermo Foto: Privat
UiT-professor Øyvind Ravna kommenterer en dom i Hålogaland lagmannsrett som slår fast at retten til reindrift gjelder også i bynære områder – og at interessekonflikter ikke opphever eller innskrenker reindriftas rett etter alders tids bruk. Foto: Colourbox og UiT
Reindriften er ingen statisk næring, men en næring som stadig foretar tilpasninger i tråd med den tiden man lever i, det være seg driftsomlegginger eller bruk av ny teknologi. Slike driftstilpasninger endrer ikke reindriften som en tradisjonell næring, skrive NRL-leder Ellinor Marita Jåma. Foto: Tore Meek og Heiko Junge, NTB
Vi sendte folk til månen for mer enn 50 år siden, og det finnes fantastisk teknologi og byggemetoder i dag for å bevare flytteleier og redusere togdrap av rein til et minimum, skriver Nordkalottfolkets Sylvi Pedersen Vatne. Foto: Colourbox
Regjeringens forståelse for reindriftens behov og betydning, og Høyres dyrking av «urfolkrettigheter» lover ikke godt for det kommunale selvstyre og kommunenes råderett over og forvaltning av egen utmark i Troms og Nordland, skriver Karl-Wilhelm Sirkka. Foto: Yngve Olsen Sæbbe
Staten mener nå at innholdet i ILO-konvensjon nr. 169 også skal forvaltes av kommunene. Dette er noe nytt. Med dette har Storting og regjering satt kommunene i 40 % av Norges landareal i en forsinkende-, fordyrende- og nærmest håpløs situasjon, skriver Jarl Hellesvik. Foto: Colourbox / Andrey Armyagov (illustrasjon)
De mest omfattende positive erfaringene med slike installasjoner er fra Canada (bildet). Fra Skandinavia er erfaringene mer blandet. Bruingeniører kan planlegge ei solid bru, men ei solid bru er ikke nok til at rein og andre dyr vil gå over den, skriver artikkelforfatterne. Foto: Foto: Ross MacDonald / Banff National Park, Canada
Deler av regjeringene nye veileder for reindriift og plan- og bygningsloven er som hentet fra et samepolitisk manifest, gjenkjennelig fra politiske plattformer til NSR, og som altså nu har fått sin politiske godkjenning svart på hvitt av regjeringen, skriver Karl-Wilhelm Sirkka. Foto: Tore Meek, NTB
Mo i Rana 20170620. Reinsdyr langs veien. Foto: Gorm Kallestad / NTB Foto: Gorm Kallestad, NTB
Reindrifta i Norge er ikke på noen måte avhengig av at den beskjedne kjøttproduksjonen fra Fauske til Tromsø blir videreført, mener Oddmund Enoksen. Foto: Heiko Junge, NTB
Sara Katrine Aleksandersen, Elle Rávdná Näkkäläjärvi og Maajja-Krihke Bransfjell, Norske samers riksforbunds ungdomsutvalg Foto: Privat
Rovviltpolitikken som føres i dag er i ferd med å frata livsgrunnlaget for de samiske beitenæringene. Store rovdyrtap fører til økonomiske og psykiske belastninger for reineiere og sauebønder. I hele landet har beitenæringene varslet krise som en følge av rovdyrtrykket, skriver sametingsråd Hans Ole Eira. Foto: Ola Solvang
Reinsdyrene skal ha det godt, ikke beite i hagene til folk og slikke asfalt., skriver FpUs Emil Andre Taftø. Foto: Emil-Andre Taftø
Oddmund Enoksen, SV-politiker, Sortland. Foto: Privat
Reindriftas problemer med vindturbiner er økte driftsmessige utfordringer og økte kostnader. Dette er ikke fakta som registreres i det årlige ressursregnskapet. For å forstå hvordan dette henger sammen, må man snakke med de som opplever dette til daglig, reineierne selv, skriver Jan Åge Riseth (innfelt) i sitt svar til Oddmund Enoksen. Bildet er fra Storheia vindpark i Trøndelag. Foto: Heiko Junge, NTB
Vindturbinanleggene befinner seg der reinen har snudd. Legg merke til den rette linja vekk fra anleggene. Plottet avsluttes to dager etter at vi så den løpende reinen. Foto: Gielas reinbeietdistrikt
Forsker Jan Åge Riseth er vel kjent med de negative konsekvensene det også vil ha for reindrifta om man ikke klarer å redusere klimagassutslippa. Vindkraft er en del av løsninga. Da burde det være en liten pris å betale om noen reindriftsutøvere blir påført noe meirarbeid, skriver Oddmund Enoksen. Bildet er fra Storheia vindpark i Fosen i Trøndelag. Foto: Heiko Junge, NTB
Bit for bit har viktige reindriftsområder blitt bygd ned, og i dag er det vindkraftindustriens fremmarsj som er den største trusselen, skriver Rødts stortingskandidater i nord. Foto: Heiko Junge, NTB
Det kan være grunn til å spørre om Futurum og Narvik-ordfører Rune Edvardsen er bevisst at den «ubebodde» naturen er grunnlaget for en rik kultur og næring med lokal matproduksjon; samisk reindrift, skriver forsker Jan Åge Riseth. Foto: Fra NRK Dagsrevyen 1. oktober 2019
Vi kan ikke stille se på hvordan vår urbefolkning stadig får sin kultur og identitet marginalisert og utsatt for overgrep fra staten, skriver MDGs Farid Shariati og Tommy Reinås. Foto: MDG