Nordkalottfolket blir i neste fireårsperiode å løfte debatten om ressursrente for å sikre bosetting - fordi det er avgjørende både for norske og samiske samfunn, på fylkestinget og i sametinget, skriver Vibeke Larsen. Foto: Fritz Hansen
Nordkalottfolket blir i neste fireårsperiode å løfte debatten om ressursrente for å sikre bosetting - fordi det er avgjørende både for norske og samiske samfunn, på fylkestinget og i sametinget, skriver Vibeke Larsen. Foto: Fritz Hansen
Sametinget i Karasjok. Foto: Sametinget / Jan Helmer Olsen
Valget i 2021 har uansett vist at partisystemet på Sametinget er ikke fastlåst. Det kan dessuten virke som velgerne forventer partier som i større grad uttrykker uenighetene mellom sametingsvelgerne på en tydelig måte, og det kan se ut til å gi avkastning å appellere til ulike typer samisk identitet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Denis Caviglia
Hvorfor de kaller seg Nordkalottfolket, de er jo inne på Sametinget og er et samisk parti, er de ikke? Det kan jo være av strategiske grunner for å trekke til seg en del velgere som synes det er lettere å kalle seg nordkalottfolk i istedenfor samer? Eller så kan det jo være at de ikke vil vedkjenne seg å være samer, som er selve grunnlaget for å være med i samisk politikk? Spør Odd Inge Sandberg Foto: Privat
At Kåven og Larsen reagerer så angstbitersk på innlegget til Jarl Hellesvik, har åpenbart sammenheng med at de er livredde for forsøkene fra NSR på å slå Nordkalottfolket i hartkorn med EDL. Men i stedet for å stå oppreist og trygt på sin egen politiske plattform, velger partiets fremste ledere å kaste seg over Jarl Hellesvik, skriver Oddmund Enoksen. Foto: Denis Caviglia
Nordkalottfolket fikk en oppslutning på 19,1% og ble med dette det neststørste partiet på Sametinget. Dette er en fremgang på 13,6%. Foto: ntb
Greneseelevene fra Loppa og Kvænangen vil gis unntak fra regionbasert opptak. Dette medfører at søkerne fra Kvænangen får søke til Alta videregående skole. Deres søknader vil ikke bli stoppet, men bli behandlet på vanlig måte, skriver fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo.
ANGRER SEG: Nordkalottfolkets Magne Ek og Toril Bakken Kåven valgte å stole på fylkesrådslederen, men angrer seg når de nå ser resultatet for grenseelevene. Foto: Nordkalottfolket
Er det flere enn meg som har sett et sameting som ikke har hatt en aktiv rolle i å hindre fraflytting fra nord? Et Sameting som har motarbeidet initiativ som sannsynligvis ville gitt mange nye sårt tiltrengte arbeidsplasser? Kanskje noen også har registrert stillheten fra Sametinget om saker som ikke omhandler reindriftsnæringen? skriver Nordkalottfolkets Ulf Tore Johansen. Foto: Privat
Sametingsvalget i år blir et vannskille for alle som ønsker at Finnmark fortsatt skal være et sted der vi som bor her er likeverdige og kan høste av naturen som i dag, skriver Nordkalottfolkets Toril Bakken Kåven. Bildet viser statsminister Erna Solberg og sametingspresident Aili Keskitalo på elvebåttur nedenfor Sametinget. Foto: Heiko Junge, NTB
UFORSTÅELIG: Nordkalottfolkets Magne Ek skjønner ikke hvorfor posisjonen på fylkestinget ikke vil ha folkets mening i forhold til om fylket skal oppløses eller ikke. Foto: Nordkalottfolket
Hvorfor Nordkalottfolket ikke ønsker et ferdig servert grunnlovsforslag vedtatt, og som allerede har stort flertall på Stortinget, er vanskelig å forstå. Det betyr at de mener at samene fortsatt uriktig skal bli omtalt som folkegruppe i Grunnloven. Eller er Nordkalottfolket rett og slett enig med EDL i at samene ikke er urfolk? skriver Eirik Larsen (NSR), politisk rådgiver for sametingsrådet. Foto: NSR
Sjøsamisk kultur og samfunns overlevelse er avhengig av at vi har et rettferdig fiske, der fjord- og kystfisket får ta del i de ressursene vi har rett utenfor naustdøra. Vi trenger en sterk stemme for kystfisket i myldret av kapitalistiske lobbyister, skriver Knut Einar Kristiansen. Foto: Privat
Vi sendte folk til månen for mer enn 50 år siden, og det finnes fantastisk teknologi og byggemetoder i dag for å bevare flytteleier og redusere togdrap av rein til et minimum, skriver Nordkalottfolkets Sylvi Pedersen Vatne. Foto: Colourbox
Det samiske demokratiet er ikke større enn at vi trenger alle som vil delta, skriver Nordkalottfolkets sametingspresidentkandidat Toril Bakken Kåven. Foto: Privat
I Tromsø flagges det med tre flagg, det norske, samiske og det kvenske Foto: Privat
Førstekandidater for Nordkalottfolket: Til venstre: Vibeke Larsen (Vesthavet), i midten over: Sylvi Pedersen Vatne (Gáisi), til høyre over: Ingvild Halvorsen (Østre) og Ulf Tore Johansen (Sør-Norge).
Det er interessant å merke seg hvordan sterke krefter i Finnmark jobber for å få Finnmark som fylke opprettet igjen, mens man er musestille om den pågående oppsplittingen av Finnmarkseiendommen. Vår påstand er at oppsplittingen i flere eiendommer, har større negative konsekvenser enn det sammenslåingen av fylkene har hatt, skriver politikere i Nordkalottfolket. Foto: Heiko Junge, NTB
Torfinn Johansen, Nordkalottfolket Foto: Nordkalottfolket
Hvorfor kreve at staten må ta ansvar for fornorskningen, hvis ikke vi som virkelig ble fornorsket er velkommen tilbake til det vi mistet? skriver sametingskandidater for Nordkalottfolket. Foto: Colourbox / ND
Fornorskningen har ført til at antakelig 70-80% av den samiske befolkningen snakker norsk. Slik har det vært i mange generasjoner. Flere og flere nekter å akseptere at eliten skal bestemme om vi er samisk nok eller ikke, skriver leder for Nordkalottfolket, norskspråklige Toril Bakken Kåven. Foto: Privat
Toril Bakken Kåven Foto: Privat
Sametinget med NSR, Sp og Ap i spissen snakker minimalt om arbeid, mer om vern og aldri om samferdsel. En helhetlig samferdselspolitikk som inkluderer ferga er helt nødvendig for å sikre nye arbeidsplasser og sikre at det bor folk i distriktene til å gjøre jobben og bo der de ønker å bo, skriver Toril B. Kåven. Foto: Privat
Nordkalottfolket vil ha mer næringsutvikling og flere arbeidsplasser i nord. Vi trengs på Sametinget som motkraft når NSR vil ha mest mulig vern og har greid å få både Sp og etterhvert Ap til å ligne dem sjøl, skriver Toril Bakken Kåven. Foto: Privat
Nordkalottfolkets Toril Bakken Kåven på sanking i utmarka. Foto: Privat
Nordkalottfolket kan svinge seg med at det er de som vil utvikling, men det er ingen utvikling i å fortsatt akseptere å bli overkjørt i arealinngrepssaker, skriver sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) Foto: Sametinget
Nordkalottfolket går dessverre, nok en gang, staten og industriens ærend på Sametinget, skriver Runar Myrnes Balto, leder i Norske Samers Riksforbund. Foto: Marie Louise Somby