Jeg foreslår at på lik linje med at kommuner som skusler bort eget kommunebudsjett må under administrasjon på ROBEK-lista, så må også kommuner som er i ØKOLOGISK ubalanse umiddelbart settes under administrasjon, skriver Ingunn Bendiksen (bildet). Innlegget er en reaksjon på utspillet mot maritime verneområder fra åtte ordførere langs kysten. Bildet til venstre er fra Malangen. Foto: Privat
ORDFØRERE: Over fra venstre: Stein Thomassen, Loppa (Ap), Eva D. Husby, Hasvik (Ap), Anne Berit Lein, Steinkjer (Sp) og Ida Stuberg, Inderøy (Sp). Under fra venstre: Knut A. Nordmo, Andøy (Sp), Tom-Rune Eliseussen, Senja (Sp), Kari-Anne Opsal, Harstad (Ap) og Monica Nielsen, Alta (Ap).
Det har skjedd en forflytning av kvoter oppover i systemet de siste 15–20 årene. Men det ugjendrivelige faktum er uansett at flåten under 15 meter ikke har mistet noe som helst, skriver Jørn Martinussen Foto: Gro Lagesen
Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen på besøk hos bedriften Gamvik Seafood i juli i år. Foto: NFD
MINDRE STØTTE: Likevel ser vi at selv om friluftsliv aldri har vært mer populært så får friluftsorganisasjoner mindre og mindre støtte over Statsbudsjettet. Derfor må friluftslivets økonomiske rammevilkår styrkes de neste årene, ikke reduseres! skriver Mari-Ann Benonisen, styreleder Ishavskysten Friluftsråd. Foto: Mari-Ann Benonisen
Kraken tror vi ikke lenger på, men et lignende og mer effektivt uhyre, oppdrettsnæringen, har erobret fiskegrunnene med langt større ødeleggende effekt, skriver Harald Kristiansen. (Illustrasjon fra Wikipedia)
Regjeringen har denne våren sendt ut et rundskriv der de åpner for mer bygging i strandsona, også når dette ikke er godt hjemlet i solid planarbeid, der innbyggere, organisasjoner og kunnskapsinstitusjoner er tatt med på råd. Med andre ord formidler man at en stadig forringelse av strandsona uten god prosess er greit, med alle følgene det får, skriver artikkelforfatterne. Bildet er tatt i Tromsø. Foto: Beate Josefsen
Tore Are Vaskinn og Espen Jacobsen, avdelingsledere i Fiskebåt - havfiskeflåtens organisasjon, Tromsø Foto: Fiskebåt
Kystfiskere har allerede gjort seg gode erfaringer med de nye, detaljerte sjøbunnskartene der de foreligger. Fangsten er blitt større, drivstofforbruket mindre, og skader på utstyr og natur - som for eksempel korallrev - er redusert, skriver kronikkforfatterne. Foto: Julianne Wilhelmsen/ Kartverket
Foto: Gorm Kallestad, NTB
Trine Fagervik, Siv Mossleth og Willfred Nordlund vil ha flere helårige arbeidsplasser langs kysten Foto: Privat
At tidligere livsform og kulturelt fellesskapet på kysten ble borte, skyldes ikke flukt fra slitet, men fiskepriser som i møte med gryende kapitalbehov ikke berga levemåten for fiskerfolket, skriver Arnt Ryvold. Her er Ryvold avbildet på sitt eget naust på Tromsøya av kunstneren Ali Jabaly. Foto: Yngve Olsen
Foto: Sjømatrådet / Marius Fiskum
Arnt Ryvolds fortidsdrømmer hjelper oss ikke akkurat til å ha en realitetsbasert diskusjon om verken fiskerier, fraflytting eller fremtidens Nord-Norge, skriver Bjørnar Barbogen. Bildet viser Ryvold foran sin egen sjøbod på Tromsøya. Foto: Torgrim Rath Olsen
Den gjensidige avhengigheten mellom kysten og fiskeflåten har forvitra. Stadig færre kystbygder har aktive fiskere igjen, mens eldre fartøy blir oppkjøpt og nedlagt. Foto: Torgrim Rath Olsen
Foto: Senter for hav og Arktis, illustratør Børge Bredenbekk / byHands
Arbeiderpartiets svaksyn for kystbefolkningas interesse ble åpenbart da statsminister Jens Stoltenberg nærmest «satt på fanget» (som det er sagt) til Kjell Inge Røkke - som fikk støtte for sin plan om å overta mesteparten av landets trålkonsesjoner, skriver Arnt Ryvold. Bildet er fra 2009. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB
I dag landes mesteparten av fisken i en kort og hektisk periode på vinter- og vårparten. Kapasiteten til å foredle store mengder fisk levert i en kort periode er ikke tilstede, og prisingen av fisken til norsk fiskeindustri er for dårlig. Konsekvensene av dette er at ubearbeidet fisk selges ut av landet. Slik kan vi ikke ha det, det er ikke slik vi bygger samfunn langs kysten. Foto: Torgrim Rath Olsen
Når flest mulig av fergesambandene drives av miljøvennlig energi vil det på sikt føre til lavere driftskostnader, renere luft, bedre arbeidsmiljø om bord og en mer komfortabel fergereise. Bildet viser "Ampere", den første helelektriske fergen som ble satt i drift. Foto: Norled (illustrasjon)
