Noen må dusje oftere og lengre enn andre, for eksempel bøndene. Det er tross alt stor forskjell på fjøs- og fraulukt og duften fra en klam og fuktig kroppsdel som har vært plassert på en godt polstret stol i stortingsalen eller i regjeringsbygget. Er det isbading og rulling i nysnø som blir det neste? skriver eks-bonde og eks-politiker Ole Henriksen. Foto: Colourbox
STRØMHANDEL: Det er ikke kraftselskapene som eier naturressursen vår, de bare forvalter den. Derfor må vi ha politikere som trosser markedsfilosofien for å få et demokratisk styrt land. Mon tro om ikke Arbeiderpartiet og Senterpartiet bør merke det på meningsmålingene fremover? skriver Rødt-politiker Frode Bygdnes. Bildet er fra lokalene til aksjeselskapet Nordpool, eid av Euronext og de nordiske og baltiske stamnettoperatørene Statnett SF, Svenska Kraftnät, Fingrid Oyj, Energinet.dk, og Litgrid. Selskapet er en markedsplass for handel med elektrisk kraft. Foto: Ilja C. Hendel
Jeg vil påstå at krafthandel er bedre enn å være prisgitt vær og vind, fordi vi kan tjene penger på høye europeiske energipriser, men bare tape penger på store svingninger i nedbøren, skriver Kristoffer Rypdal. Foto: Lise Åserud, NTB
Foto: Colourbox
Kraftlagsarbeidere fører fram materiell til bygging av kraftlinjer over fjellet i 1966. Foto: NTB-arkivet / Aage Storløkken
De to siste utenlandskablene er en genistrek av ingeniørkunst som gir oss kraft og penger med ubetydelig nedbygging av natur, skriver Bjørn Blix. Foto: Statnett
Gjennom de siste 30 åra har energiloven fra 1990 og strømkabler mellom Norge og utlandet blitt blinka ut som de hovedskyldige de sjeldne gangene strømprisen har skutt til værs. Energiloven fordi den lot markedet bestemme for mye. Kablene fordi utlendinger angivelig stakk av med den billige norske vasskrafta, skriver Oddmund Enoksen. Foto: Colourbox
Strømregningene for november har de siste dagene i desember dalt ned i postkassene landet rundt. Det løftet nok ikke julestemningen i de tusen hjem, skriver Hogne Hongset. Bildet er fra kraftbørsen Nord Pools lokaler på Lysaker i Oslo. Foto: Nord Pool / Ilja C. Hendel
Hva er det som hindrer myndighetene i å sette makspris på strøm og å forvalte folkets egne ressurser til allmennhetens beste? Det kan da vel ikke være lovverket? Foto: Montasje laget av forfatteren
Bardufossen i flom, et vakkert syn og en stor kraftressurs. Foto: Stein Wilhelmsen
Norsk energipolitikk bør overbevise oss om at den vanvittige strømprisen, den ødeleggende vindkrafta og den absurde elektrifiseringen, bl.a. av sokkelen, må gjennomføres for at Norge skal bidra til å forhindre at kloden brenner opp før 2050. Heldigvis skjønner stadig flere idiotiet i denne argumentasjonen, skriver Odd Handegård. Foto: Marius Helge Larsen, NTB
Folk i nord burde sette i gang en folkeaksjon for å stoppe Statnetts planer om bygging av flere kraftlinjer nord-sør i Norge. Hvis disse linjene blir bygd, vil det i beste fall få marginal effekt på prisene i sør. Men de linjene vil bli motorveier videre nordover for europeiske strømpriser. Det vil ikke akkurat utløse noen fest i områder av landet med arktisk klima! skriver Hogne Hongset. Foto: Marius Helge Larsen, NTB
Vaskemaskinen til en småbarnsfamilie går uavlatelig. Det samme gjør tørketrommel og oppvaskmaskin. Og slike elektriske innretninger skal ikke brukes mens man sover. Det er sterkt frarådet, fordi det kan gå på brannsikkerheten løs. Illustrasjon: Colourbox / ND
Fra Agder Energi sine kraftproduksjonsdammer i Bykle i Setesdal. Foto: Tor Erik Schrøder, NTB
Pressekonferanse med regjeringspartiene og SV enige om strømstøtte i Vandrehallen på Stortinget, fredag 17. desember. Foto: Lise Åserud, NTB
I overskuelig fremtid vil North Sea Link-kabelen først og fremst føre til eksport av store mengder elkraft fra Norge til Storbritannia, fordi Storbritannia er et av de landene i Europa som har stelt seg dårligst når det gjelder stabil tilgang til elektrisitet, skriver Jarl Hellesvik.
Oddmund Enoksen hører nå til dem som vil «flytte» store mengder strøm fra eksport, der den slår ut kullkraft, til sokkelen, der den slår ut gasskraft. Det er godt gjort å hevde at nettoen for klimaet av dette blir positivt! skriver Hogne Hongset. Foto: Marit Hommedal, NTB
Vannkraftressursene skal forvaltes til beste for allmennheten, heter det. Sammen med en moderne variant av de gode gamle watt-måleren burde det være fullt mulig. Foto: Fotomontasje laget av forfatteren
Davvi-prosjektet slik det vil fortone seg om det noensinne blir bygd. Konsekvensene handler om mye mer enn rasert natur mellom Rásttigáisá og Laksefjordvidda. Det handler ikke minst om framtidige strømpriser for vanlige folk og bedrifter her nord. Foto: Bård S Solem (visualisering)
Regjeringen vil legge til rette for utbygging av strømnettet, i tillegg til mer vannkraft, vindkraft der det er lokal aksept for det, og en storstilt satsning på havvind. Vi jobber også med å få på plass en energikommisjon som skal kartlegge energibehovene våre og foreslå konkrete grep for økt energiproduksjon, skriver olje- og energiminister Marte Mjøs Persen. Foto: Terje Pedersen, NTB
Stortinget og regjeringen synes samstemt, når de ønsker å forberede og trene befolkningen på himmelhøye strømpriser. Vi må venne oss til prisen det koster å være tilknyttet Europas strømvev, skriver Høyre-medlem Steinar Sørensen. Foto: Paul Kleiven, NTB
De siste ukene med strømpriser på linje med andre europeere, har forhåpentligvis vært en norsk lærepenge. Norge er ingen øde øy i et hav av energi. Vårt forbruk må ned, og samtidig må måten vi bruker strøm på settes på den pedagogiske dagsordenen. Media må denne gang være mer opptatt av fakta enn av klikk-agn. Det vil lønne seg stort for oss som betaler regningen, skriver Øystein Bentzen. Foto: NTB
Regjeringa har fortsatt ein sjanse til å spele på lag med folket, og den vil sjølsagt også vere tent med det. Alternativet er omfattande uro og misnøgde familiar og bedrifter – og det som kan skje om protesten kjem ut av kontroll – den dagen kombinasjonen av sprengkulde og pengemangel fører til tap av menneskeliv, skriver Nils Aarsæther. Bildet er fra Støre-regjeringens første regjeringskonferanse 14. oktober. Foto: SMK/Javad Parsa
Demonstranter går forbi et atomkraftverk i Gundremmingen i Tyskland i mars 2011, ett år etter Fukushima-katastrofen i Japan. Senere har både Tyskland og land som Sverige, Storbritannia, Belgia og Spania lagt ned nesten alle sine atomkraftverk for å erstatte dem med produksjonen av grønn og fornybar energi. - Galskap! skriver kronikkforfatter Jarl Hellesvik. Foto: AP/Timm Schamberger
Om det er slik at Storting og regjering er bundet og intet kan gjøre fordi energipolitikken er overlatt til EU, ja, da må de samme politikerne ta oss ut av avtalen, ta tilbake makt og styring og bli herre i eget hus, skriver Steinar Sørensen. Foto: Torgeir Bråthen
«Piken med svovelstikkene» illustrert av den franske tegneren Bertall (Charles Albert d’Arnoux, 1820–1882) Foto: Fra Wikipedia
Wattmeter er et instrument til måling av elektrisk effekt. Tidligere, da T3-tariffen («overforbrukstariff») var mer i bruk, var det vanlig å ha et «kjøkkenwattmeter» som viste øyeblikksuttaket av effekt. Dette wattmeteret hadde en viser som kunne stilles slik at en umiddelbart kunne se om en trakk så mye at overforbrukstariffen slo inn. Da var det på tide å skru ned varmvannsberederen til middagen var ferdig. (Wikipedia) Foto: Kjell Rotvold
Sofie Marhaug, Stortingsrepresentant for Rødt Foto: Ihne Pedersen
Eneste løsning er at prisen på elektrisk kraft heretter blir fastsatt av staten som en del av statsbudsjettet. Som andre avgifter. Vi må gjerne eksportere de 10% vi har til overs, men det skal ikke påvirke prisen innenlands, skriver Even Skagen. Foto: Paul Kleiven, NTB
Våre folkevalgte politikere på alle nivå, er pliktig til å medvirke til at prisen på den energi norske kraftselskap selger til sine lokale forbrukere er basert på de kostnadene selskapene har med den tjenesten de leverer til sine kunder lokalt. Ikke basert på den høyeste pris de kunne ha fått ved å selge kraften til utlandet, skriver Kjell B. Mortensen. Foto: Tor Erik Schrøder, NTB
Statkraft har en kvartalsforbedring på 3,5 milliarder i forhold til i fjor. Hvor blir de kronene av? Kan ransutbyttet omfordeles? Det er ingen løsning på sikt, siden forutsigbarhet er vesentlig, for alle, skriver Kari Elisabet Svare. Foto: Berit Roald, NTB
Markedet sikrer oss energipriser over tid som gjenspeiler energisituasjonen i verden generelt og i Europa spesielt. Som nasjon er det ikke bærekraftig i det lange løp å basere seg på at vi skal kunne konsumere en slik fundamental ressurs til langt lavere pris enn alle andre. Dette gjelder petroleumsprodukter og det gjelder elektrisk kraft, skriver Kristoffer Rypdal. Foto: Marius Helge Larsen, NTB
Når prisen på fornybar kraft stig kraftig, samtidig som klima-tvilsame flyreiser blir billegare, viser det at marknaden er totalt ueigna til å møte klimautfordringane! Fleire og fleire skjønar denne samanhengen, og ser virkninga av at Stortinget sitt fleirtal har overlatt styringa av strømprisen til anonyme krefter utanfor våre grenser, skriver Nils Aarsæther. Foto: Colourbox
For å redusere forskjellar og bekjempe fattigdom, bør kvar husstand få kjøpe inntil 15.000 kilowattimar i året til ein fast, rimeleg pris. Ei mengd kilowatt-timar som tilsvarar forbruket i eit husvere på 80 – 100 m2. Straumen som overstig dette må du kjøpe til marknadspris. Om du har eit stort hus og vil dusje ofte, blir straumen mykje dyrare, skriver Nils Aarsæther. Foto: Vidar Ruud, NTB
Norge har i dag full nasjonal råderett over norske kraftressurser og norsk energipolitikk. Og slik vil det forbli så lenge Arbeiderpartiet leder landet, skriver Aps nestleder og næringspolitiske talsperson, Bjørnar Skjæran. Foto: Arbeiderpartiet
Det haster med å få på plass en elektrifiseringsstrategi. Om noen år kan det allerede være for sent! skriver Trond Are Bjørnvold i kraftnettselskapet Arva AS. Foto: Statnett
Owe Ingemann Waltherzøe, leder Industri- og næringspartiet Foto: privat
Vi har vært knyttet til andre land gjennom strømnettet i 60 år, og i 25 år har vi vært del av et felles nordisk kraftmarked. At prisen påvirkes av situasjonen i nabolandene er derfor ikke noe nytt, og slik er det også i år, skriver artikkelforfatterne. Foto: Heiko Junge, NTB
Historiske straumprisar 1951-2020 Foto: Klaus Vogstad
Kjosfossen Foto: Terje Kilen
Anders Skonhoft, professor samfunnsøkonomi
Johannes Kristoffersen, analysesjef i Arva AS Foto: Arva AS