Jeg håper den nye forsvarskommisjonen tar med seg Finnmarks historie og erfaring med sine naboer i de vurderinger de skal gjøre, skriver Lars Bjørn Mehus. Foto: Solveig Jaktevig Eriksen
Jeg håper den nye forsvarskommisjonen tar med seg Finnmarks historie og erfaring med sine naboer i de vurderinger de skal gjøre, skriver Lars Bjørn Mehus. Foto: Solveig Jaktevig Eriksen
Helge Chr. Pedersen, førsteamanuensis ved uiT, svarer på kronikken fra professor emeritus Jens-Ivar Nergård. Foto: UiT / ND
Forordet til Knud Leems Lexicon Lapponicum, et ordboksverk som taler varmt om samene og deres språk, er nå tilgjengelig i sin helhet på norsk. Per Pippin Aspaas (bildet) har stått for oversettelsen med innledning og forklarende kommentarer. Foto: UiT
Det har lenge vært et voldsomt fokus på menn når det gjelder DNA, muligens fordi det var menn som i all hovedsak stod for de større migrasjonene. Men fokuset på rette farslinjer bakover i tid regnes nå som utdatert og har tilført en skjevhet til debatten om samisk DNA, skriver Sturla Ellingvåg. Foto: Colourbox / ND
Hvem bør ha makt til å definere hva som er historieformidling på samiske premisser? Kan andre enn formidleren selv - i møtet med forskningsfeltet og i forhandlinger med kildene, metodene, teoriene og forskningsetikken – egentlig bestemme hva som er de «riktige» premissene for og perspektivene i framstillingen av samenes historie? spør Helge Chr. Pedersen. Foto: UiT / ND
Når aktører som NRK søker å fortelle «norgeshistorien med et samisk perspektiv», da må de også være sitt ansvar bevisst. Dette er en historie som må fortelles på samiske premisser, skriver forfatterne av dette innlegget.
Jeg har ikke reist tvil om andre enn samer kan forske på og fremstille samenes historie - eller at andre fagdisipliner kan gjøre det. Mitt utgangspunkt er hva NRKs annonsering av programserien om samenes historie “sett fra samenes perspektiv” innebærer. Det har jeg foreløpig ikke fått svar på, skriver Ánde Somby. Foto: Privat
RÅTASSER: Det skulle egentlig ikke være mulig for våre tidlige forfedre å overleve så langt mot nord som i Nord-Norge. Fra naturens side er det for kaldt og ugjestmildt, men med en enestående samarbeidskultur, avansert teknologi og en god porsjon råskap gjennom tusenvis av år fikk de det til. Og det slekter vi alle mye på. Nå er det på tide å fortelle denne spennende delen av Norgeshistorien, skriver Sturla Ellingvåg. Bildet er fra helleristningsfeltet i Alta. Foto: Henrik Laurvik
Vardøhus festning ble bygget for å forsvare Norges nordligste grense, og flatt i terrenget skulle den både skyte fra seg og samtidig være vanskelig å gjøre skade på for en passerende fiende. Foto: Wikipedia / Timo Noko
Wattmeter er et instrument til måling av elektrisk effekt. Tidligere, da T3-tariffen («overforbrukstariff») var mer i bruk, var det vanlig å ha et «kjøkkenwattmeter» som viste øyeblikksuttaket av effekt. Dette wattmeteret hadde en viser som kunne stilles slik at en umiddelbart kunne se om en trakk så mye at overforbrukstariffen slo inn. Da var det på tide å skru ned varmvannsberederen til middagen var ferdig. (Wikipedia) Foto: Kjell Rotvold
På søndagsskolen hadde de flanellograf, lærer Randi fortalte levende og plasserte bilder av Jesus og vennene. Så fikk vi bladet Barnerøsten og stjerne i kortet. Senere fikk vi kort av en fiskebåt med garn, og da fikk vi fisker i garnet, minnes Ole-Anton Teigen. Bildet viser søndagskolebarn i Lyngen i 1970. Foto: Privat
Med dette instrumentet hadde den gamle samen Anders Poulsen «øvet den slemme og ugudelige trolldomskunst», het det i tiltalebeslutningen mot ham. Foto: De Samiske Samlinger / Sámiid Vuorká-Dávvirat
Innleggsforfatter Rune Birger Nilsen minnes sine to år på Tromsdalens skole på 1970-tallet. Foto: Tom Benjaminsen
Med 13.000 årlige konfirmanter er Humanistisk konfirmasjon i dag en høyst levende tradisjon, som både bygger på gamle skikker, nye tider og samtidig tar opp i seg ungdommens engasjement for samfunnet, skriver kronikkforfatterne.
Olaug Bollestad (KrF) fra landbruksfylket Rogaland er nå mat- og landbruksminister. Dagens barne- og familieminister - Kjell Ingolf Ropstad (KrF) - har fått gjennomslag for en betydelig økning av barnetrygden og ellers støtteordninger for barn i fattige familier, skriver Mathiassen. Her er 2. nestleder, Ingelin Noresjø, partileder, Kjell Ingolf Ropstad, og 1. nestleder, Olaug Bollestad, før landsmøtet til KrF. Foto: Stian Lysberg Solum
Jeg ønsker på ingen måte at Arkivverket skal slutte å digitalisere arkivmateriale, men det er viktig at de samtidig sørger for å sikre den nødvendige kompetansen om kvener og de andre nasjonale minoritetene blant sine ansatte, skriver Vilde Christoffersen Walsø, kven, arkivar og nestleder i Norske Kveners Forbund – Ruijan kvääniliitto. Foto: Ruijan Kaiku
Seglvik i Kvænangen. Foto: Privat
Sentraliseringen av statsarkivets oppgaver framstår som en nasjonal fallitterklæring på vegne av den nordnorske historieformidlinga. Foto: Statsarkivet i Tromsø
Vi trenger arkivarer og historikere med kunnskap om kvenene og vår historie. Uten dem vil det bli vanskelig, for ikke å si umulig, å ta i bruk de kvenske kildene og formidle den kvenske historien, skriver Vilde Christoffersen Walsø. Foto: Privat og Statsarkivet i Tromsø
Det var ingen selvfølge at Rana-samfunnet skulle komme seg på fote igjen etter at vedtaket om avvikling av statlig industridrift var et faktum for over 30 år siden. Men er det én ting industri, næringsliv og Rana-samfunnet har vist, så er det stayerevne, omstillingsvilje og pågangsmot, skriver Arve Ulriksen. Bildet er fra Norsk Jernverk i 1955. Foto: Sverre A. Børretzen, NTB
Med en gang man går inn i den lange bygningen, ser man at ofrene var mange. Man må gå forbi alle minnetavlene og ta inn over seg 91 navn før man når utgangen. Det som likevel gjør sterkest inntrykk følelsesmessig, er at ofrene er løftet frem som enkeltmennesker. En overveldende urett trer frem, men på en stille måte, skriver kronikkforfatterne. Foto: Vidar Ruud, NTB
Solformørkelsen i 2015 sett fra Tromsø Foto: Stein Høydalsvik, UiT
Hva skjer med Statsarkivet i Tromsø – og hva skjer generelt med tilgangen på lesesaler i statsarkivene? Er lokale og regionale politikere klar over situasjonen? Er Universitetet i Tromsø orientert? spør forfatter Lill-Karin Elvestad. Foto: Statsarkivet
Hasvik-ordfører Eva Danielsen Husby har gitt ut flere bøker, den siste rett før årsskiftet med tittel «MINNESMERKET - om krigen som var og mange spørsmål uten svar». Foto: iFinnmark
Palestinerne har mye sympati blant verdens folk, men lite eller ingen konkret støtte fra verdens stater. Håpløs situasjon for palestinerne! konstaterer Rolf Seljelid. Bildet er tatt på Vestbredden i 2005. Foto: NTB / AP, Nasser Shiyouhki
Anna Rogstad var Norges første kvinnelige stortingsrepresentant. Her er hun fotografert på Stortinget i 1911.
Historiker Vidar Eng jakter på utgaver av to nordnorske aviser fra perioden 9. april til 9. juni 1940 som mangler i både Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana og de norske universitetsbibliotekene. Den ene er Finnmark Fremtid (bildet), den andre Bladet Nordland. Foto: Colourbox
Steilneset minnested i Vardø er mer enn en påminning om en vond historisk hendelse. Det har også en symbolfunksjon. På symbolplanet bygges bro mellom 1600-tallet og i dag, og det er ikke minst denne funksjonen gjør Steilneset minnested viktig, skriver Liv Helene Willumsen. Foto: Heiko Junge, NTB
Luthers nei fikk veldige konsekvenser. Det førte til det store keiserdømmets fall og til en oppdeling av Europa. Det er vanlig å betrakte reformasjonen som Europas oppbrudd til moderniteten, og Luther blir gjerne hyllet som drivkraften til dette, skriver Per Oskar Kjølaas.
Frontkjemper-serien gir ikke mer innsikt enn det som TV-dokumentarer, bøker og avisoppslag har gitt oss siden 1980-tallet, mener UiT-historiker Fredrik Fagertun. Bildet er fra TV-serien. Foto: Lukas Salnas / NRK
NS i krigsårene var et familieparti, der barn og ungdom ofte kom med på grunn av sine foreldre. Den høye andelen tenåringsgutter blant frontkjemperne vitner i mange tilfeller mer om familieeffekten enn ideologisk overbevisning, skriver UiT-professor Baard Herman Borge. Foto: Foto: Lukas Salnas/NRK
Jeg tilhører en generasjon menn som rett og slett var utestengt fra dette med fødsel. Fødsel var kvinnenes domene, skriver Johannes Hansen. Foto: Colourbox
29 marineveteraner som hadde kjempet ved strendene i Normandie ble hyllet på premieren av filmen Den Lengste dagen i 1963. Foto: Stavanger byarkiv
Ibsens nasjonalepos om den norske folkesjelen er åpenbart ikke mindre aktuelt i dag enn i 1876 da det ble skrevet. Dette er historien om ‘Det internasjonale gjennombruddet’ da Norge slo gjennom på den globale arena, skriver Øystein Steiro Sr. Bildet viser Peer Gynt som keiser i Bjarte Hjelmelands skikkelse, i den storslåtte oppsetningen foran Sfinksen og Pyramidene i Giza ved Kairo i 2006. Foto: Heiko Junge, NTB
Selvfølgelig blir ”skandalen” med en svensk nakendanserinne repetert, skriver Rønning Tollefsen i sin omtale av boka om Bardufoss videregående skoles historie. Foto: Troms fylkeskommune
Vil denne masteravhandlingen bidra til et paradigmeskifte i historieskrivningen om Nord-Troms og Finnmark? Jeg tror det, skriver Jarl Hellesvik.
Med overveldende flertall vedtok LO-kongressen i 1981 et forslag fra Asmund Hansen, Tromsø Jern- og Metall, om å be regjeringen fatte forpliktende vedtak om videreføring av Nord-Norgebanen.
Foran den gamle villaen, Rudigården, er det en liten kommunal plen der det nå planlegges en toetasjes lavblokk. Det er trist når byggeprosjektene viser så lite respekt for det allerede eksisterende bomiljøet, som i dette tilfellet også er av historisk og miljømessig verdi, skriver Barbro Husebye. Foto: Barbro Husebye
Portrett av Hauge i Elverhøy kirke, Tromsø Foto: Simen Fangel/Nordlys
Yndet fotomotiv, med ishavskatedralen i bakgrunnen Foto: Henning Howlid Wærp
Hvordan er det mulig at byen på ei øy, omkranset av et av de fiskerikeste hav i verden, har blitt så fremmedgjort fra sitt naturlige økonomiske grunnlag at ildsjeler i dag, med ryggen mot veggen, har skapt et kystopprør og undervisningsopplegg for barn om kjærlighet til havet? skriver Randi Rønning Balsvik som et apropos til historiefagets betydning. Dette bildet er fra 2002. Foto: Berit Keilen, NTB
Regjeringsmøte i London i august 1942. På bildet kong Haakon, Kronprins Olav, utenriksminister Trygve Lie og forsvarsminister Oscar Torp. Foto: NTB-arkivet
Familebilde av Solly Caplan, Daniel Caplan og Cecilie Caplan Foto: Foto: Christian Hansen A/S / Perspektivet Museum
Frigjøringen av Finnmark, oktober 1944. Den røde arme rykker inn i Norge. Sovjet-russiske soldater på norsk jord, idet de passerer den norske grensen. Foto: NTB-arkivet
Hverdagsliv i Tromsø under krigen. Foto: Den tyske soldaten Karl Wilhelm Disser. Kilde: Byarkivet i Fredrikstad
Gamlebyen vil skille seg sterkt ut fra byens øvrige bydeler, ved at området kan tilby en helt annen atmosfære, estetikk og ro, enn noen av de andre bydelene, skriver Hallvard Birkeland. Foto: Nordlys arkiv
Over fra venstre: Vanny Wollstad, Alvhild Yttergård, Kathrine Johnsen og Karoline Mathisen. Under fra venstre: Tove Bull, Kirsti Sparboe, Inger-Lise Sverdrup og Marit Bockelie. Foto: Nordlys arkiv
Flere av poengene i boka ville ha blitt mer forståelige om bokverket hadde inneholdt flere kart. Ikke minst gjelder det i de kapitlene som omhandler den intrikate historien om reindrifta. Boka hadde også fortjent en bedre billedlegging, skriver Einar Arne Drivenes i sin anmeldelse. Blant illustrasjonene som finnes er John Andreas Savios tresnitt "Ung reingjeter".