Frontkjemper-serien gir ikke mer innsikt enn det som TV-dokumentarer, bøker og avisoppslag har gitt oss siden 1980-tallet, mener UiT-historiker Fredrik Fagertun. Bildet er fra TV-serien. Foto: Lukas Salnas / NRK
Frontkjemper-serien gir ikke mer innsikt enn det som TV-dokumentarer, bøker og avisoppslag har gitt oss siden 1980-tallet, mener UiT-historiker Fredrik Fagertun. Bildet er fra TV-serien. Foto: Lukas Salnas / NRK
NS i krigsårene var et familieparti, der barn og ungdom ofte kom med på grunn av sine foreldre. Den høye andelen tenåringsgutter blant frontkjemperne vitner i mange tilfeller mer om familieeffekten enn ideologisk overbevisning, skriver UiT-professor Baard Herman Borge. Foto: Foto: Lukas Salnas/NRK
29 marineveteraner som hadde kjempet ved strendene i Normandie ble hyllet på premieren av filmen Den Lengste dagen i 1963. Foto: Stavanger byarkiv
Ut frå det vi veit i dag var Sverige mildt sagt dårleg førebudde på ein eventuell lynkrig med Tyskland våren 1940. Her er Bildt sine arrogante twitter-meldingar om lag like faktabaserte som dei vi trudde vi var kvitt med Donald Trump, skriver Gunnar Grytås. Foto: Jessica Gow/TT
Regjeringsmøte i London i august 1942. På bildet kong Haakon, Kronprins Olav, utenriksminister Trygve Lie og forsvarsminister Oscar Torp. Foto: NTB-arkivet
Frigjøringen av Finnmark, oktober 1944. Den røde arme rykker inn i Norge. Sovjet-russiske soldater på norsk jord, idet de passerer den norske grensen. Foto: NTB-arkivet
Hverdagsliv i Tromsø under krigen. Foto: Den tyske soldaten Karl Wilhelm Disser. Kilde: Byarkivet i Fredrikstad
Gunnar Grytås' arbeid bærer bud om en solid og mangeårig innsats. Det er skarpe synspunkter forfatteren vil bære fram, vektlagt med god dokumentasjon, skriver Randi Rønning Balsvik. Foto: Samlaget
Hjemvendte beboere i Berlevåg, etter tyskernes nedbrenning og tvangsevakueringa av Finnmark og Nord-Troms. Foto: NTB-arkivet
Tvangsevakueringen, huleboertiden og brenningen var den største enkeltkatastrofen som rammet Norge i de fem krigsårene, fastslår Per Kristian Olsen. Bildet viser havna i Hammerfest etter ødeleggelsene. Foto: Ukjent
UiT-historiker Stian Bones kommenterer denne kronikken fra forfatter og journalist Per Kristian Olsen, og konkluderer med at "Olsen ikke helt treffer planken, for å si det slik."
Joakim Aalmen Markussens uryddige, for ikke å si sjofle spekulasjoner/antydninger om kyniske salgsmotiver som drivkraft for Kjell Fjørtofts forfatterskap er langt over streken, skriver Per Kristian Olsen. Dette bildet av Fjørfoft er fra 2006. Foto: Torgrim Rath Olsen
Stian Bones Foto: Privat
Vardø i flammer høsten 1944. Foto: Varanger museum
Nordnorsk krigshistorie har ikkje fått den plassen den burde ha i den nasjonale historieskrivinga. Ikkje så mykje på grunn av dekkinga av særlege hendingar, men fordi perspektivet har vore sørleg, skriver Hallvard Tjelmeland. Foto: NRK
Jeg synes likevel det er viktig at vi angriper spørsmålet om Nord-Norges plass i krigshistorien med systematiske metoder, kildekritikk – og en sunn dose tvil til våre etablerte sannheter, skriver Joakim Aalmen Markussen. Bildet er hentet fra Narvik-fronten i 1940 og viser en alliert fransk alpejeger med muldyr, en gammel same, og en norsk soldat. Foto: NTB
Krigen i Norge etter den tyske invasjonen i april 1940. Mobilisering av norske soldater og frivillige i et sted i Nord-Norge, til tross for de tyske masseangrepene. Foto: NTB Foto: Scanpix
Fra tvangsevakueringen av Tromsø havn. Foto: Riksarkivet.
- Det er ingen tvil om at det er skrevet mange hyllemetere med bøker om Narvikfelttoget. Det i seg selv er ingen garanti for at kampene fra våren 1940 er godt kjent i hele landet, skriver Jan P. Pettersen - som selv har gitt ut tre bøker om Narvik-felttoget. Den siste kom ut i høst. Foto: Fritz Hansen, Fremover
