Regjeringens ambisjon, en 5-dobling av havbruksnæringas produksjon, representerer et høyt spill, med utbytting av natur og usolidarisk plyndring av ressursgrunnlaget til fattige i andre land. Selve forutsetningene som ligger til grunn for vekst i havbruksnæringa i dag, er en tydelig nedprioritering av fiskeriene, av de viltlevende marine ressursene, biologisk mangfold og av menneskene som lever langs fjordene.

For Rødt er kampen mot klasseskillene i Norge og ellers i verden den aller viktigste. Denne kampen har både et sosialt og et økologisk perspektiv. I tillegg til å kjempe for bedre levekår for folk med lav inntekt og lav formue vil Rødt rette opp det økologisk uforsvarlige og globalt usolidariske forbruket som en viktig del av kampen mot forskjells-Norge. Heldigvis kan vi skape forbedringer, når vi står sammen om det. Rødts politikk for denne fireårsperioden baserer seg på prinsipper som vi mener vil kunne redusere forskjellene her og nå.

Hvordan henger dette sammen med dagens og fremtidens havbruksnæring?

Et av flere stadig uløste problemer med oppdrettsbasert fisk er hvor fôret skal komme fra. Som fôr til oppdrettsfisken importerer Norge i dag store mengder soya fra Brasil og villfisk tatt utenfor kysten av Peru. Begge disse forråvarene er problematiske. Vi vet at det brennes regnskog for å få nok fôr til oppdrettsfisken, samtidig som man i stadig større grad beveger seg lenger ned i næringskjeden i havet. Også i våre farvann utnyttes organismer som er vesentlige for det viltlevende livet i havet, for fisk, fugl og marine pattedyr, raudåta. Dette er alvorlig i en verden hvor vi er helt avhengige av de fornybare ressursene som jorden produserer selv.

At 52 millioner oppdrettslaks dør før den når slakteriet i 2020, kan heller ikke aksepteres. Hver dag dør 150 000 rensefisk og 50 millioner årlig, i oppdrettsnæringas tjeneste. Også landbrukspolitikken krever store endringer, men av annen karakter enn endringene som må til i havbrukspolitikken. Vi tviler på at det var søvnløshet og bekymring for arbeidsmengde, effektiviseringskrav, gjeldsgrad og inntektstap som førte til utvikling av og den store dødelighet i Havfarm 1, eid av Nordlaks. Havfarm 2, som nå utredes plassert utenfor vakreste Tranøy, i Vestfjorden, må ikke realiseres. Intensjonene med forsknings- og utviklingskonsesjonene må skjerpes og styres mot fremtidsrettede løsninger for forutsigbarhet, stabil produksjon og trygge arbeidsplasser.

Oppdrett slik det foregår i dag forskyver det demokratiske maktforholdet i Norge, med lite hensyn til folk og miljø og med sterkt fokus på profittmaksimering. Dagens oppdrett i åpne merder er ikke framtidsrettet, men i konflikt med natur og miljø i havet og langs fjordene der folk må leve med uholdbar forurensing, - fysisk og visuell, og støy.

Det viktigste nå er å sørge for at havbruksnæringas verdiskaping som foregår langs kysten blir økologisk bærekraftig og gir godt livsgrunnlag for folket som lever, bor og høster av naturen langs kysten. For å lykkes med det må rettferdige forsyningslinjer etableres og kyst- og naturbelastningen reduseres, både sør i verden og i våre fjorder. En eventuell vekst i dag, må tas gjennom bedre dyrevelferd. Deretter kan langsiktige prognoser for havbruksnæringa forutses med større treffsikkerhet.