Gå til sidens hovedinnhold

Ta Nord-Norge på alvor

Det hviler et tungt ansvar på en ny regjering for å snu den negative utviklingen i nord.

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Norge vokser. Nylig passerte vi 5,4 millioner innbyggere. I 2050 blir vi nærmere seks millioner, ifølge beregninger fra SSB.

Selv om folketallet vokser samlet sett, så vokser vi i svært ulikt tempo fra region til region. Mer enn halvparten av veksten fram mot 2050 vil skje i Oslo og Viken, både i prosent og faktiske tall.

Rogaland, Agder, Trøndelag, Vestfold og Telemark – samt Vestland kommer også godt i fra det, med en anslått vekst på mellom 8,7 og 12,5 prosent. Kort sagt: De store blir enda større, mens de små sakker akterut.

Aller verst er det i Nord-Norge. I Nordland blir det 3817 færre innbyggere enn i dag, ifølge fremskrivningene fra SSB. En forventet vekst i Bodø er ikke nok. I Troms og Finnmark er ikke bildet stort bedre. Veksten er på 8.178 mennesker i det nye storfylket, men Tromsø står alene for nesten 7.000 av den forventede veksten. Tar man bort hovedstaden i nord, er veksten i resterende 38 kommunene på mindre enn 1.200 nye innbyggere.

Flere relativt store kommuner i nordnorsk målestokk – som Harstad, Senja og Vadsø – må belage seg på å bli færre. Fem av kommunene vil være under 1.000 innbyggere, mens nesten halvparten (17 av 39) er under 2.000.

Tallene er dramatiske. Mange av kommunene har allerede betydelige utfordringer med å få tak i arbeidskraft, slik at man kan opprettholde et forsvarlig tjenestetilbud. Og verre skal det bli.

Selvsagt vil det være lokale variasjoner, men hovedbildet er ikke til å misforstå: Det brenner et blått lys for Nord-Norge, et faktum som ikke kan feies under teppet.

Paradokset er at næringslivet i landsdelen jevnt over går så det suser. Vi tjener penger, men vi mangler altså folk. Den kanskje største utfordringen landsdelen står overfor, er at unge nordlendinger flytter sørover, til varmere strøk og til et arbeidsliv med flere muligheter.

Et viktig svar på denne utfordringen for landets neste regjering, er utvilsomt en storsatsning på bysentrene. Ikke på bekostning av distriktene, men som et mottrekk for å demme opp mot flyttestrømmen sørover.

Et rikere utdanningstilbud og flere attraktive arbeidsplasser, er avgjørende for at vi skal holde på dem vi har, samtidig som det blir interessant for flere å flytte nordover.

Dette forutsetter aktive politiske grep. Å snu flyttestrøm handler også om å snu den offentlige pengestrømmen gjennom geografisk omfordeling.

Utdanning og arbeid er imidlertid ikke nok i kampen om de kloke hodene og de varme hendene. Landets neste regjering må også styrke de personrettede tiltakene, som for eksempel høyere barnetrygd, gratis eller vesentlig billigere barnehage og nedskriving av studielån.

Sist men ikke minst må bolysten styrkes gjennom interessante jobber og studiemuligheter. Statlige arbeidsplasser må flyttes ut av pressområdene i Oslo. Det er ingen naturlov at Oslo skal huse arbeidsplasser som tilhører hele landet.

Det offentlige må spille en sentral rolle med å legge til rette for gode frilufts-, kultur- og fritidstilbud, slik at Nord-Norge trekker det lengste strået når totalregnskapet skal gjøres opp. I valgkampen sa Støre at Nord-Norge skal være et sentrum for nasjonal politikk. Det forplikter.

Kommentarer til denne saken