Klassekampen hadde 11. mars 2021 en artikkel om nasjonale minoriteter med tittelen «Spilles ut på sidelinja.» Dette er konklusjonen når den nye stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter vurderes. Men virkeligheten er mye verre enn det som beskrives. En gjennomgang av dokumenter det siste året, som også omfatter/skulle omfatte kvenene, viser dette. Det siste året har regjeringen kommet med en stortingsmelding, Nordområdemeldingen, Norges periodiske rapporter om gjennomføringen av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, minoritetsspråkpakta, og forslag til ny språklov.

Det er gjennomgående at kvenen ikke tas med på i saker som angår oss direkte. det blir dermed en fortielse og taushet om kvenske saker. Og det er derfor vanskelig for oss å angripe Regjeringen på noe som ikke er sagt eller gjort. Der er også gjennomgående at man alltid finner motargumenter mot å gjøre noe for kvenene. Å ikke ha en positiv politikk i kvenske saker, betyr at politikken blir negativ. Denne regjering er ikke spesiell sammenlignet med andre regjeringer. Og for eksempel Arbeiderpartiet har hatt en gjennomført ikke-politikk i kvenske saker, dette slår ut negativt. Dette er også noe APs Hadia Tajik sa (i en annen sak), at når politikken i en sak ikke eksisterer, blir resultatet negativ politikk.

I arbeidet med Nordområdemeldingen, har så lang jeg kan finne ut, kvenene ikke blitt tatt med i arbeidet med meldingen. Selv ikke vår egen statsråd, Helleland, tok oss med på råd. Dette nok et eksempel på at kvenene ikke tas med.

De skriver i Nordområdemeldingen at kvensk språk i dag har få språkbrukere og regnes som truet, men det pågår en aktiv innsats for å revitalisere språket.

Det er usant, kvensk er et kritisk truet språk. Og det må betydelig større innsats, spesielt fra statlig hold, for å revitalisere språket.

Det er verdt å sitere fra Stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter. I sammendraget skriver de:

De nasjonale minoritetene i Norge er svært små grupper og det er ulike interesser mellom minoritetene og også innad i hver minoritet, noe som gir visse utfordringer i politikkutviklingen. Det kan for eksempel ta tid fra et tiltak eller tilbud er etablert, til det har deltakere eller oppslutning av et visst omfang. Selv om myndighetene over flere år har hatt tiltak som styrker nasjonale minoriteters språk, er det fremdeles nødvendig med særskilte tiltak for både å styrke og bevare språkene framover.

Uff ja, hva skal man si til slik undertrykkende meninger som kommer fra Regjeringen, annet enn at de fortsatt vil undertrykke kvenene. Regjeringen har enda ikke fått med seg at kvenene utgjør 60.000+ i Norge.

Norges rapporter til Europarådet om Rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter og Minoritetsspråkpakten, samt den nye språkloven, er ikke bedre enn de meldingene som er omtalt her. Her behandles bla kontakt med nasjonale minoriteter. Telemarksforsknings undersøkelse viser at det såkalte Kontaktforum for de nasjonale minoritetene ikke fungerer. Denne kritikken bryr ikke Norge seg om i sin rapport. Vi savner også at Regjeringen tar initiativ og deltar i nordisk samarbeid fra Myndigheten mellom kvener, Torneolaksolaiset og lantalaiset.

Vi møter stadig nye argumenter for at kvensk ikke kan heves til nivå III i hht språkpakten. Så lenge kvensk er på nivå II, har statlige myndigheter lite ansvar for språket, dette er skjøvet over til kommuner og fylkeskommuner. Og mange steder gjør de en iherdig innsats. I forarbeidet til språkloven, er de klar over situasjonen: En følge av fornorskingspolitikken var at kvensk språk og kultur etter hvert forsvant helt eller delvis fra mange lokalsamfunn og tradisjonelle kvenske områder.

KD har lagt opp til hvordan det kan bli aktuelt å forplikte seg etter del III for flere samiske språk enn nordsamisk. For kvensk må KD også fremme den samme prosedyren de henviser til: Dersom det skulle bli aktuelt å forplikte seg etter del III for flere minoritetsspråk, vil det skje etter de prosedyrene språkpakten legger opp til, jf. artikkel 3 nr. 2.

Jeg vil nevne noen områder som er viktige, og der det er vanskelig å nå frem:

  • Kvensk til Nivå III i minoritetsspråkpakten.
  • Kvensk TV og radio.
  • Endring av kulturminneloven.
  • Rett til opplæring i kvensk i videregående skole.
  • Egne konsultasjonsordninger på kvenenes premisser.
  • Kvensk kompetansesenter.
  • Statssekretær for kvenske saker.

Regjeringen har heller ikke tatt høyde for at kvenene er et opprinnelig folk på Nordkalotten. Det er så langt jeg vet, ikke kommet faglige motforestillinger eller dokumentasjon som bestrider dette, heller ikke dagens regjering eller tidligere regjeringer. Som opprinnelig folk på Nordkalotten må politikken som gjelder kvenene ses i sammenheng med de internasjonale konvensjoner og traktater Norge har tilsluttet, inkludert FNs konvensjon om politiske og sosiale rettigheter.

MEN, i stadig større grad omtales de nasjonale minoriteter som innvandrere. Det er betimelig å spørre hvor lenge man er innvandrer, og dette var svaret tidligere statssekretær for nasjonale ga til det spørsmålet: «De er innvandrere så lenge myndighetene bestemmer det» (ca sitat). Dette trodde vi at vi var ferdige med!

Når man ser på stortingsmeldingen må man spørre om det fortsatt pågår en reell og aktiv undertrykking av kvensk språk og kultur.