Gå til sidens hovedinnhold

Syndebukken i Nordkapp

Ved kommunevalget 2019 led Arbeiderpartiet et historisk nederlag i Nordkapp. En kunne derfor vente at partiet etterpå analyserte hva som gikk galt, og meislet ut en ny politikk. Hva har skjedd?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Spenningen steg foran kommunevalget 2019. Spesielt en sak hadde skapt uro og motsetninger. Retten til forvaltning av og inntekter fra Nordkapp-platået. Arbeiderpartiet hadde under ordfører Odd Holmgren i ti år (1980-1991) kjempet for kommunens rettigheter. Men, med ny ledelse i kommunen ble kampen svekket. Derfor gikk både SV og Sp nå inn for kommunal styring av Nordkapp-halvøya.

Oppslutningen om valget ble rekordartet. Da valgresultatet forelå, viste det seg at de to partiene som ønsket lokal kontroll med turistgiganten, hadde fått et klart flertall, henholdsvis 37,0 og 29,7 prosent. Arbeiderpartiet som i 70 år hadde styrt kommunen, gikk tilbake fra 54,7 til 17,8 prosent. Høyre fikk en mindre tilbakegang, fra 19,7 til 14,6 prosent. Vinnerpartiene satt nå med sju og seks av 19 representanter i kommunestyret.

Arbeiderpartiet hadde hatt høy tillit i befolkningen og et tydelig sosialdemokratisk program. Rettferdighet og trygghet førte fram. Etter valget 2019 skjer det noe, taperne forsoner seg ikke med resultatet, Ap og H går sammen og spesielt ordfører Jan Olsen (SV) blir nå skyteskive, og alt som skjer og tenkes kan, er galt. Olsen som i likhet med Sp-lederne (Tor Mikkola og Heidi Holmgren) har satt seg godt inn i Nordkapp-saken, skal tas. Ikke på sak, men person. Vi må derfor til Skriften i håp om å forstå det som kan skje i en utsatt kommune:

I Bibelens 3. Mosebok 16,20-21 kan vi lese om syndebukken. På jødenes forsoningsdag (yom kippur) blir folkets synd lastet på hans hode. Bukken blir sendt ut i ørkenen. Slik blir Synden renset fra landsbyen. Bukkens skjebne i brennende hete er nådeløs.

Behovet for syndebukker har fulgt menneskeslekten. På 1600-tallet oppstod hekseprosessene over hele Europa. I Norge er det Finnmark som sterkest blir rammet, her finner 31 prosent av rettsprosessene sted. Det oppstår en forestilling om at det fins demoner der som fører til alt det gale. Samfunnets ledere, prester og predikanter, offiserer og overdommere, peker ut ofre. De er trollfolk, og har påført samfunnet ulykker, uvær og mørke. Nådeløse prosesser blir satt i gang. Samer med sine trommer (goavdi) kan være farlige. Og kvinner må en passe seg for, de utgjør 82 prosent av de anklagede. Trolldomsprosesene finner sted under demoniske ritualer. De mistenkelige kan bli kastet på sjøen, og de som flyter opp, synderne, blir brent på bål.

I boken Trolldomsprosesser i Finnmark. Et kildeskrift (Statsarkivet i Tromsø 2010) retter professor Liv Helene Willumsen tydelig lys på hendelsene, tortur, bålstraff og drukning. Men er det rettferdigheten som styrer? Om den siste som ble drept i Vardø 1692, Anders Poulssen, heter det at:

«Villum Gundersen bekender at have begaaet dette drap…paa Anders Poulssen Find, (og det) er skeet uden Ringeste aarsag.»

Fangen Villum Gundersen var frambragt av Fogden. Villum måtte ta Poulssen fordi han var trollmann. Anders ble drept med øks mens han sov, og det før dom ble avsagt.

Blant filosofer vekker forfølgelse og hekseprosesser interesse. Fransk-amerikaneren René Girard (1923-2015) utga i 1982 boken Syndebukken. Det gjelder å finne personen som kan lette byrdene for de som har sveket og syndet. Vi trenger et offer, en som kan fjerne våre synder. Vi må finne den rette, og ofre henne (ham). Syndebukken har avslørt de styrende. Mobb henne (ham) så vi berger oss. Misunnelsen som drivkraft teller tungt. Folkemengden har funnet en å skylde på; bedre at en blir satt ut av spill enn at hele samfunnet rakner. Den etablerte orden må gjenopprettes.

Pasifisten Girard avslører at mobben ikke helt vet hva den gjør. Hvem kan være egnede offer? Jo, de som kommer utenfra. Kunnskapsrike vinnere kan være farlige, natt som dag. Noen av de som led nederlag, vil ha hevn. Det er som om et farlig virus sprer seg. Vaksinasjon må til, og det mot vold.

Henrik Ibsen fikk i 1883 sitt teaterstykke En folkefiende oppført. Det handler om Doktor Stockmann, byens erverdige lege. Doktoren har oppdaget noe fryktelig, det nye «sunnhetsbadet» er forgiftet. Byens viktigste inntektskilde må øyeblikkelig stenges.

Stockmann har identifisert motsetningene mellom sannhet og egeninteresser. Men de kondisjonerte, maktens menn, kan ikke godta stenging av badet. Stockmann blir utsatt for nålestikk og stygge angrep; han har jo avslørt flertallstyranniet. Men - kan han få byens befolkning til å tenke annerledes?

Avsløringene får dystre konsekvenser for doktoren. Men Stockmann står på sitt. Rettferdigheten er det eneste som teller for ham. Han må risikere livet for å spare folk for sykdom, kanskje død. Han kan ikke svikte. Ibsen slutter av dette: «Den sterkeste mann er den som står alene.»

Tragedien er avslørt, men vil ettertiden ha lært?

Jo, befolkningen i Nordkapp valgte annerledes, de så behov for endring og har styrke til både å krangle, omfavne hverandre og le. Etter uvær lysner dagen og gleden vender tilbake.

Kommentarer til denne saken