Oddmund Enoksen mener det er håpløst at jeg videreformidler en grunnleggende innsikt fra kunsthistoriefaget, nemlig at titler og bilder har hørt sammen på ulikt vis gjennom historien – også internt i enkelte kunstnerskap. Noen titler hører til verket, andre er beskrivelser som ikke er en del av selve verket. Å avfeie dette skillet fordi vi i ettertid ikke kan vite «hva Munch har tenkt og meint om dette», avslører en svak forståelse for hvordan historisk forskning og tolkning i det hele tatt foregår. Det er mye vi ikke vet sikkert om fortiden og hva som har motivert mennesker til å gjøre som de gjorde. Men det er et stort spenn av tolkningsmuligheter mellom uvitenhet og sikker kunnskap som vi er helt avhengige av å benytte oss av, dersom vi ønsker å nærme oss en forståelse av fortidens mennesker, hva de gjorde og lagde. At noe kan tolkes betyr ikke at det er opp til hver og en av oss hva det betyr. Tolkninger kan være mer eller mindre rimelige og bygge på godt eller dårlig kildemateriale. Dette er noen av tingene kunsthistorikere (og andre humanister) utdannes i å håndtere, blant annet hos oss på UiT.

Selv om vi kanskje ikke vet hva Munch tenkte og mente om akkurat dette bildet, vet vi faktisk en god del om hva Munch tenkte og mente om titlene på bildene sine mer generelt. Han skrev om titler i tekster, notater og brev (se selv på emunch.no). Det er for eksempel helt sikkert at han mente at noen titler kunne gjøre bildene «litterære» dvs. fortellende eller symboliserende, mens andre titler var mer nøkterne beskrivelser. Han var klar over forskjellen og benyttet seg av den aktivt.

På 1890-tallet hadde Munch en hang til mer «litterære» titler. Bildene skulle symbolisere menneskets gleder og sorger, gjennom form, farge og tittel. Det var i disse årene han malte mange av sine mest kjente bilder, for eksempel «Aske», «Livets dans», «Vampyr», «Skrik» og «Aften på Karl Johan». Etter innleggelsen i 1908, ser vi at Munch i større grad vender seg bort fra denne måten å titulere bilder på. Det er mange unntak, men tendensen er tydelig.

Munch malte enormt mye. Mange bilder ble aldri stilt ut mens han levde og fikk aldri titler, mens bildene som stiltes ut ofte fikk deskriptive titler som nettopp ikke gjør bildene «litterære». Bilder uten kjent tittel kan ha blitt registrert med et nytt, beskrivende navn etter Munchs død i 1944, for så å endre navn igjen etter at forskerne på Munch-museet har kunnet etablere utstillingshistorikk og dokumentasjon på spesifikke titler.

Men hva med bildet vi diskuterer? Enoksen skriver at Munch selv satte tittelen «Neger med grønt skjærf» på maleriet i 1916. Det stemmer ikke (og det kan nevnes en passant at om man er redd for at historien skrives om, så burde man kanskje selv være nøyaktig med detaljene). Portrettet ble malt i 1916, men stilt ut første gang hos Blomqvist i 1918 under tittelen «Araber i grønt skjærf» og først tre år senere samme sted under «Neger med grønt skjærf». Samme år dro bildet ut på turné i Tyskland med tittelen «Neger», en tittel som ble beholdt da bildet ble vist i Nasjonalgalleriet i 1927. I 1931 ble bildet igjen stilt ut i Tyskland, denne gangen under tittelen «Neger mit grünen Schal». Etter Munchs død i 1944 ble bildet registrert som «Neger med grønt sjal» og i forbindelse med Gerd Wolls oversikt over Munchs samlede malerier i 2008, fikk maleriet tittelen «Afrikaner i grønt skjerf».

Noen synes kanskje det er interessant å undre seg over hvorfor Munch (eller noen andre) endret tittelen. Er det den første eller siste tittelen som er den primære? Man kan sikkert argumentere for begge deler. Av en eller annen grunn insisterer Enoksen på den andre. For meg er denne diskusjonen egentlig ganske uinteressant. Det er ingenting i disse ulike titlene som gir meg grunn til å tro at Munch har ment noe spesielt med tittelen. Ingen av titlene inngår i verket og gjør det «litterært», for å bruke Munchs begrep. De er alle rene beskrivelser, i likhet med en lang, lang rekke andre titler som Munch brukte på bildene sine. Forskjellen er egentlig ikke særlig subtil: Et bilde av to kvinner på en veranda heter «To kvinner på verandaen» (deskriptiv), et bilde av to mennesker på en strand heter «To mennesker. De ensomme» (Først deskriptiv, så litterær). Et stilleben med gresskar og andre grønnsaker heter «Stilleben med gresskar og andre grønnsaker» (deskriptiv), et bilde av en gammel mann som snakker med et barn i et storslått landskap heter «Historien» (litterær). «Selvportrett» (deskriptiv) og «Selvportrett i helvete» (litterær).

Kanskje var ordet «neger» nøytralt for hundre år siden, som Enoksen hevder. Jeg vet nå ikke helt med det, men det er uansett ingenting som tilsier at Munch mente det som en rasistisk ytring. Det er heller ingen tvil om at det er mange som blir støtt av ordet i dag. At Enoksen eller jeg ikke tar oss nær av det er jo egentlig helt irrelevant. Spørsmålet er om vi er villige til å ta på alvor andres erfaringer med rasisme og respektere disse. Og om det er slik at ordet neger var nøytralt i 1921, burde man ikke i hvert fall etterstrebe å presentere bildet på en tilsvarende nøytral måte i dag? For det er det det handler om: hvordan et maleri presenteres i et utstillingslokale. Gitt at tittelen ikke er en del av Munchs kunstverk, hvorfor kan man ikke forandre på den i ettertid dersom det er gode grunner til det? Jeg klarer bare ikke å fatte hvorfor det er så viktig for noen å bruke ordet neger, når man vet at det er andre som synes det er sårende.

Og om saken ikke egentlig handler om iveren etter å bruke ordet neger, men først og fremst om frykten for at historien «skrives om» – hvorfor er det ingen som hisser seg opp over at man i 2008 oppdaterte skrivemåten i tittelen fra «skjærf» til «skjerf»? Nå vel.

Om man vil insistere på at maleriet og tittelen først og fremst skal bevares som et helhetlig historisk dokument som skal fortelle oss noe om fortiden, så for all del, behold tittelen (selv om navnehistorikken uansett vil være godt bevart i kataloger o.l.). Men jeg mener det er god grunn til å si at for Munch dreide dette maleriet seg om, vel, maleriet, ikke tittelen. Det er bare synd om en deskriptiv tittel står i veien for at vi faktisk ser på bildet – noe hele denne debatten egentlig er et godt eksempel på.