I Nordnorsk debatt 14. mars har Runar Mellerud en av de artiklene vi finner som del av arbeidet mot Nord-Norgebanen, og - for den saks skyld - mot store deler av Nord-Norge.

Hvis så galt skulle være at "vi vil aldri få se en jernbane mellom Fauske og Tromsø. Det er det gode grunner til", så rimer dette med 'gode grunner', men disse finner du ikke i de drøvtygde påstandene til Runar Mellerud (RM). Hvis du derimot leter blant de kortene enkelte toppolitikere synes å holde tett til brystet, finner du dem.

Mellerud blir ofte "pepret med direkte usanne og naive argumenter" for Nord-Norgebanen (NNB). Som en av de med størst produksjon av støtteartikler for NNB, antar jeg at jeg er en del av skyteskiva. Undertegnede er motstander av fusk og løgn, og vil - bare av den grunn - unngå slikt i det jeg skriver. Videre ville det også ødelegge for vårt arbeid for et levende Nord-Norge i framtida. Derimot erkjenner jeg naivitet i starten. Før jeg fikk satt meg inn i NNBs historie, trodde jeg faktisk at hvis landets ledelse virkelig forsto hva moderne, effektiv samferdsel ville bety for Nord-Norge og Norge, ville jernbanen komme. Så feil kan man ta.

Det mest renhårige vil være at Mellerudlegger fram noen eksempler på mine usannheter, så tar vi det derfra. Bevisste usannheter benekter jeg, men feil kan alle gjøre. Vi har flere andre som har skrevet positivt om NNB, enkelte langt mer enn meg. Eksempelvis Einar Sørensen, Hilde Sagland, Vidar Eng m fl. Har lest det meste av det disse har skrevet, og har hittil ikke oppdaget en eneste usannhet i deres samlede produksjon på hundrevis av artikler.

Så må vi ta noe av innholdet forøvrig:

For eksempel skal Tromsbanen, strekningen Narvik-Tromsø, ikke bygges, selv om den allerede i 1992-utredningen var beregnet med samfunnsøkonomisk overskudd. Og dette til tross for at finansdepartementet mente banen bare ville vare i 25 år (beregningstid) og måtte gi en rentabilitet på 7%. Når heller ikke denne strekningen kan bygges, må det igjen bety at RM synes å ønske null lønnsomhet innen samferdselen,

Med sin stempling av gammeldags eller "en løsning som var moderne på 50-tallet", på jernbanen, må han også ønske å nedlegge Ofotbanen og Nordlandsbanen til Bodø, men det skrives ikke i klartekst. Blir det for upopulært?

Det er høyst påfallende at en med Melleruds faglige bakgrunn diskvalifiserer seg selv ved at han ikke berører hva det såkalte 'grønne skiftet' vil koste i energikrav, og hva jernbanen tilbyr nettopp her? Hydrogendrift gir betydelige energitap. Batterifly bruker store deler av kapasiteten til frakt av tunge batteripakker. Batterivekten er forøvrig den samme når du lander som da du tok av. Med fossilt fuel blir flyet lettere i løpet av turen, og energitettheten er jo også mye større. Vi vet også at veien framover på batterifronten er belagt med problemer. Verden har hittil bare produsert en promille eller mindre av batteribehovet vi forventer, men har allerede store problemer med råstoffer. Å møte dette behovet vil trolig bety et enormt nytt energikrav som også må dekkes. Ukrainakrigen kan øke råstoffproblemet drastisk over en lang periode, og føre til virkninger vi ennå ikke kan forestille oss.

Flytransport av tungt gods, ferskfisk til eksempel, møtes med hallelujarop fra Melleruds meningsfeller, men er en energimessig katastrofe.

Man kan kanskje tilgi en blind tro på alt som serveres fra høyere hold, som utredninger og den slags, men bør man det? 2019-utredningen inneholdt også en usikkerhetsanalyse, som utredninger krever, men den refereres aldri. Denne analysen angir at utredningens resultat, 133 mrd, trolig kunne reduseres til 107 mrd. To rutinerte utredere gikk i tillegg offentlig ut med en ytterligere sannsynlig reduksjon, som førte resultatet til langt under 100 mrd. At prisene nå vil bli en god del høyere, må vi uten tvil regne med. Dette er uansett småpenger mot et ruinert nord, og et fattigere Norge, som kanskje det pålagte null-alternativet for 2019-utredningen ikke kunne unngå å konkludere med. Var det derfor utredningen ble stoppet?

At Mellerud hiver seg med på Erna Solbergs "jernbane er gammeldags", mens verden for øvrig bygger baner på harde livet, bl.a. for å møte klimakrisen, er selvsagt hans vurdering. I USA med Amtrack-Joe (Biden) og i Kina, bygges jernbane så fort remmer og tøy holder. De er verdens to største teknologimakter, men aner nå tydeligvis ikke hva de driver med, eller?

Mye annet i artikkelen burde vært kommentert, og mye fakta i tillegg ført i marken, men får bero til neste gang.