Gå til sidens hovedinnhold

Sykehjemsbeboere som kasteballer

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tromsø kommunes sykehjems-politikk er konkurs. Nå forsøker ordfører Wilhelmsen og kommunedirektør Johnsen å rydde i boet etter vanstyret som SV har hatt ansvar for i seks år.

Det blir ingen enkel oppgave, og det kommer til å ta tid. For her er det mye som skal ryddes og rettes opp. Og sjelden har vel begrepet kasteballer vært mer på sin plass, enn for tilfellet sykehjemsbeboere i Tromsø.

Det toppet seg like før jul i 2019. Da fikk beboere, ansatte og pårørende sjokkbeskjeden: Kvaløysletta sykehjem skal stenges. Det skal rives og bygges nytt på tomta. De 62 beboerne skal flyttes ut. Men hvor?

På spørsmål og påstander om at dette ville medføre kaos, var svaret fra kommunen: Neida, men terskelen for å få sykehjemsplass vil bli noe større.

Alle som er, eller har vært, pårørende til slektninger som er i behov for sykehjemsplass i Tromsø, vet at den terskelen er skyhøy fra før av. Nå har bunnen ramlet ut av sykehjems-politikken, tilbake står administrasjon og politisk ledelse med anger og unnskyldninger: -Det har vært for dårlig planlegging, sier de.

Men det er jo ikke sant. Forholdet er at det ikke har vært planlegging i det hele tatt.

-Det har ikke vært noen god prosess, sa lederen i Helse- og velferdsutvalget, Gunhild Johansen (SV) til Nordlys, og la til: -vi er blitt drevet fra skanse til skanse.

Hvem er det som har drevet utvalgsleder Johansen og resten av politikerne som sitter ved makta i Nord-Norges største by, fra skanse til skanse? De eldre?

Gunhild Johansen har vært en svært sentral politiker på helse- og velferdssektoren i Tromsø de siste seks årene. Hun er utvalgsleder og har vært byråd for helse og sosial. Som SVs fremste politiker på feltet har hun brukt mye tid på den såkalte tillitsreformen som det aldri har kommet noen synlige effekter ut av, samt på en enøyd ideologisk kamp mot private tilbydere av helsehjelp og velferd. Disse fikk hun kastet ut av kommunale oppdrag, til stor fortvilelse for eldre og syke som var svært fornøyd med dem.

Det ironiske er at dette nå slår tilbake på SV selv, og sykehjems-politikken som er politisk konkurs. For at Tromsø kommune i det hele tatt skal komme seg ut av uføret den nå er i, er den nødt til å kjøpe 10 sykehjemsplasser av den private tilbyderen Helsepartner Nord-Norge.

Johansen takker dem for nødhjelpen med å si at hun håper hun slipper å forlenge den seks måneder lange avtalen.

Nå skal Kroken sykehjem, stengt for tre år siden, gjenåpnes. Prislappen på dette vet ingen. Kvaløysletta skal fortsette inntil videre. På Helsehuset er det lite rehabilitering for tiden, ettersom sengeplassene er opptatt av eldre i sykehjemskø.

Alt som kunne gå galt for denne sektoren, har gjort nettopp det. Men nå skal det langtidsplanlegges, det sier både ordfører og kommunedirektør. Et nytt bo- og velferdssenter skal bygges på Kvaløysletta og åpnes i to omganger: 2026 og 2028.

Gunnar Wilhelmsen må handle. Arbeiderpartiet har trolig betalt en høy pris for å ha latt SV styre og føre en politikk basert på prinsipp-rytteri framfor praktiske realiteter. Å skremme opp beboere, ansatte og pårørende med å stenge Kvaløysletta sykehjem for å spare penger, uten å ha alternativene klare, er direkte politisk selvskading.

Nordlys skrev lederartikkel på denne saken for noen dager siden. Kritikken fikk SVs gruppeleder i kommunestyret, Pål Julius Skogholt, til å reagere. Også utvalgsleder Gunhild Johansen har reagert på kritikk som rettes. Hun mener ansvaret må fordeles på alle, administrasjonen og politikerne.

Men SV og Johansen har sittet ved roret i helse og velferdspolitikken. Verken hun, Skogholt eller resten av partiet kommer unna det faktum at dette har skjedd på nettopp SV sin vakt!

Kommentarer til denne saken