Gå til sidens hovedinnhold

"Sydenturistene" har satt kjærlighetsforholdet på prøve

Det skal sterk rygg til for å bære penger og suksess.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg husker mitt første møte med Glimt – på Blåbærhaugen stadion i Harstad i 1974. Harald «Dutte» Berg skulle gjøre comeback i norsk fotball etter et eventyr i Nederland. Begivenheten var så stor at selveste «Sportsrevyen» tok turen til Harstad for å dekke begivenheten. Kamper fra Nord-Norge var ikke hverdagskost på TV på midten av 70-tallet.

Hjemmelaget tok ledelsen. Ikke spør meg hvem som scoret. Men så fikk Glimt straffespark. Skytter? Harald Berg, selvsagt. Og han satte ballen bak Øystein «Tigeren» Næss i Harstad-buret. Kampen endte 1-1. Etterpå skulle vi alle ha autografen til Dutte. Hjertet til unge gutter i Harstad var blitt gult.

Så kom cupfinalen ett år seinere. Glimt mot Vard. Jubelen var stor da klubben sikret seg sitt første cupgull. Alle i Nord-Norge elsket Glimt. Veldig mange fotballinteresserte har hatt et kjærlighetsforhold til klubben – som har variert i styrke i takt med resultatene. Svakt når klubben tilbragte noen år i nordnorsk 2. divisjon. Sterk når klubben kom tilbake til den øverste divisjonen og tok seriesølv under Trond Sollieds ledelse. Og til himmels i fjor da klubben feide vekk all motstand i norsk fotball og ble seriemester med klar margin.

Foruten Molde er Glimt den eneste klubben som har oppholdt seg i utlandet i vinter. Gjennom deltakelsen i Europa League ble Molde sendt ut av landet. Folk flest har forståelse for det. Glimt hevdet derimot at det var nødvendig å dra fra Bodø fordi klubben skulle forberede seg til kvalifiseringen til Champions League. En kvalifisering som starter i juli – lenge etter den norske sesongen har startet. Folk flest har vanskelig for å kjøpe det argumentet.

Et annet argument klubben benyttet for å dra til Spania var smittesituasjonen i Bodø. Ledelsen mente at man ville få utfordringer med å gjennomføre treningene som planlagt. Med tanke på det, er det litt merkelig at de vender tilbake rett etter påske, når de fleste forventer at smittetallene i Norge vil øke igjen.

Disse beslutningene gjør at klubben har satt kjærlighetsforholdet til de som er glad i klubben på prøve. De fleste har en mening om turen til Spania som kostet tre millioner kroner. Om det var rett eller galt skal jeg ikke ta stilling til. Men dersom man har i overkant av 50 millioner kroner på bok, kan man ta andre valg enn de klubbene som nå er blakke og kanskje kjemper mot konkurs.

Det som jeg er helt sikker på, er at alle kommer til å ha en mening om Glimt i løpet av sesongen. Dersom de fortsetter som i fjor kommer folk til å si; «ikke rart at de er så suverene. De er jo den eneste klubben som trosset nasjonale reiseråd og dro til Spania mens andre hadde treningsnekt hjemme i Norge». Opplever de sportslig tilbakegang kommer folk til å kose seg. Andres fiasko er som kjent en glede for veldig mange. Med tanke på omdømmet kommer denne saken til å bli svært vanskelig for klubben.

Man skal ikke angripe Ulrik Saltnes, Patrick Berg og de andre Glimt-spillerne for at de har oppholdt seg i Spania i fem uker. De har gjort det arbeidsgiveren har bedt dem om. Jeg hadde nok gjort det samme om Nordlys-redaktør Helge Nitteberg hadde sendt meg fem uker til Marbella. Det er ledelsen i klubben, med daglig leder Frode Thomassen i spissen som skal angripes.

I denne saken har Thomassen framstått som arrogant og framstilt alle som våger å kritisere Glimts beslutning nærmest som idioter. Det kommer til å skade klubbens omdømme på sikt. Jeg tror at Thomassen og Glimt hadde tjent på å framstå som litt mer ydmyk i spørsmålet om treningsleiren i Spania. Han kunne gjerne hevdet at reisen var nødvendig – samtidig som han hadde vist forståelse for at mange i Fotball-Norge ser det annerledes fordi det handler om solidaritet og like vilkår.

For oss som følger fotballen fra utsiden kan det virke som at ledelsen i Bodø/Glimt har blitt høy på seg selv etter suksessen i fjor. Ingen skal lenger kunne snakke eller skrive stygt om klubben. De skal være glade for at de ikke har tilsvarende stillinger i Brann – og til dels Tromsø IL – som følges av to lokalaviser. De kan spørre de som har vært direktører, sportsjefer og trenere i disse klubbene hvilket press de har vært utsatt for av lokalavisene sine.

Man skal i alle fall ikke ha slike meninger dersom man kommer fra Bodø. Det vakte derfor et voldsomt rabalder da kommentator i Avisa Nordland, Børre Arntzen, i forbindelse med diskusjonen om boikott av Qatar-VM, skrev at «klubbens troverdighet står på spill. Ikke bare i Nordland, men i resten av landet». Utad kan det virke som om Glimt har fått en opphøyet status. Lokalavisen omtaler nesten ikke saker før klubben selv «slipper dem». Nykommeren Vegard Kongsro hadde vært i Spania i nesten en uke før saken ble omtalt – i Romerikes Blad. I Bergen og Tromsø ville avisene ha konkurrert om en slik sak.

Nå er Glimt-spillerne kommet tilbake til Bodø, der de ble testet av personell fra kommunen på flyplassen. Mens de fleste andre som kommer fra utlandet må på karantenehotell i 10 dager, slipper Glimt-troppen unna det fordi kommunelegen i Bodø mener at turen var nødvendig, og da tillater man at karantenen gjennomføres i egen bolig.

En klubb som nettopp er blitt seriemester ønsker jo spesialbehandling. Det kommer de neppe til å få gjennom 30 seriekamper denne sesongen. Samtlige klubber kommer til å gi alt for å slå «sydenturistene».

Kommentarer til denne saken