Det er ikke mange som hadde lyst på pølser og bacon da enda en dyrevelferds-skandale rullet ut av grisefjøsene og inn på skjermene i beste Dagsrevy-tid i helga. Det kan få store konsekvenser for våre lokale leverandører av kvalitetsmat. Lokal mat er kilden til stolthet, kultur, attraktivitet, arbeidsplasser og bærekraft.

Ingen tenker på disse tingene når de tenker på svinekjøtt en mandag i juni.

Vi tenker på avbitte haler, vaklende dyr som i ørske ruller i egen møkk, og fluer som setter seg på åpne sår. Det er en skam. Det er ikke minst skammelig urettferdig overfor de bøndene, slakterne, pølsemakerne og baconsalterne som gjør en god jobb og skjøter sine jobber ærekjært og med god samvittighet.

I Norge har vi pakket oss inn i overbevisningen om at vår mat er ren og trygg å spise. Allerede i 2019 gikk en gjeng aktivister inn i norske grisefjøs og viste oss et annet bilde – stordriftsfordeler og effektivisering av landbruket hadde fått et stygt ansikt. Juleribben til 39,90 kroner kiloen hadde det slettes ikke bra. Skandalen var et faktum. Politikere kom på banen. Gilde og Nortura sa at «sånn skal vi ikke ha det». Mattilsynet viftet med pekefingeren. Og åpenbart lite annet.

Mattilsynets administrerende direktør Ingunn Midttun Godal innrømmer et dilemma: på den ene siden skal Mattilsynet bidra til at bonden tar vare på dyra sine, og på den andre siden, hvis de bruker de strengeste virkemidlene, kan vi ta fra bonden livsgrunnlaget. Og det kvier tilsynet seg for å gjøre, altså.

Livsgrunnlaget til lokale produsenter av kjøttmat, som nå uforskyldt står i en vanskelig omdømmesituasjon, blir ikke hensyntatt i dette dilemmaet. De jeg har snakket med er sinte, oppgitte, og fortvilte på vegne av dyrene. Mattilsynet burde fulgt oppdraget sitt til prikke og stengt disse gårdene på dagen, er omkvedet.

Heller ikke forbrukerens behov for å opptre som etiske mennesker er medregnet i dilemmaet til Mattilsynet.

Det er utmattende å være forbruker i 2021. Du skal ha gjort et tonn med egenforskning før du smør på skiva di på morgenen. Du skal huske på å ta kampen for klima, biologisk mangfold, lokale produsenter, gode arbeidsforhold for bøndene. Koker du kaffe skal du ta stilling til voldsbølgen i Colombia. Drikker du te bør du ha menneskerettigheter i Kina i bakhodet.

Det at du ikke har råd til å kjøpe middagspølser fra fjellgris til 165 kroner kiloen er også noe du skal gå og grunne på. Kjøper du billigkjøtt så kan du sannelig få høre at det er din feil at grisene vasser i egen møkk mens de biter hverandre i halen.

Det er selvsagt umulig for oss som enkeltforbrukere å holde tritt med alt dette. Det er strukturer på plass i hele næringskjeden som sørger for at ribba vår er billig, men at huset vårt er dyrt. De strukturene er det vanskelig å bekjempe helt alene fra våre kjøkken.

Det er kanskje på tide at de tilsyn vi stoler på gjør jobben litt lettere for oss? De siste groteske avsløringer av skrekkelige forhold i norske grisefjøs gjør at tilliten til Mattilsynet svekkes. Sånn kan vi ikke ha det. Sånn kan ikke våre lokale matprodusenter har det. Våre matprodusenter må ha tillitt til at tilsynene leverer på oppdraget sitt.

Vi som forbrukere må ha tillitt til at tilsynene leverer på oppdraget sitt.