Artikkelen du kritiserer var skrevet før russiske styrker invaderte Ukraina. Jeg kan forsikre om at jeg anser all bruk av militær makt som barbariske forbrytelser mot menneskeheten. Jeg støtter ikke på noen måte Putins angrep på nabolandet like lite som jeg har støttet invasjonen av Afghanistan, Irak, bombingen av Libya der lederen ble regelrett avrettet eller andre maktovergrep. Jeg mener dessuten at alle brudd på folkeretten er å anse som alvorlige forbrytelser, men at denne ikke bare må gjelde USAs utpekte fiender. Ved å godkjenne aggresjon fra vårt og våre alliertes hold, graver vi grunnen vekk under vår egen moral. Nå har krigens uhyggelige realitet rykket nærmere. Vestens forhold til krigføring langt unna har dessverre vært særdeles lettsindig. Det eneste lyspunktet jeg klarer å finne er at dagens flyktninger, i motsetning til dem vestlige kriger har forårsaket, blir tatt imot og får hjelp.

Krig fører ellers ikke noe som helst godt med seg for andre enn våpenprodusenter og kynikere som profitterer på kaotiske tilstander. Amerikanske selskap tjener allerede grovt på denne krigen, og sannsynligvis også de norske. Om situasjonen kunne vært annerledes med mindre steil tilnærming fra NATO, vil vi forbli spekulasjoner. Jeg trodde i det lengste at et første skritt mot nedrustning var et mulig utfall. Nå er håpet totalt tapt. Det snakkes allerede om å trappe opp «forsvarsevnen». Det vil si flere midler myntet på drap og ødeleggelse. Bjørnstjerne Bjørnson forsto allerede i sin tid at vi aldri får fred så lenge salg av våpen er lukrativ business. Svart horisont for fredsarbeid.

Samtidig fryder enkelte seg. Det er ikke bare Putin, som ønsker regimeskifte i land som ikke er deres. Rand Corporation, en såkalt tenketank for det amerikanske «forsvaret», som har vært aktiv i utformingen av vår forsvarsplan, uttaler i en rapport fra 2019: «Ved å forsyne Ukraina med dødelige våpen vil vi kunne utnytte Russlands største sårbarhet.» I samme rapport kommer det fram at målet er russisk regimeskifte. Putins krig mot Ukraina vil sannsynligvis høste liten støtte i hans eget folk. Og jeg antar at et maktskifte vil bli bejublet fra vestlig hold, selv om det skjer ved hjelp av skitne metoder. Den slags blir normalt sett omskrevet eller fortiet. Dessverre utelater vestlig presse kriminelle handlinger som ikke tjener det fiendebildet noen vil vi skal tro på. Den nazistiske Azovbrigaden er for eksempel intergrert i Ukrainas Nasjonalgarde, og 2. mai 2014 satte nazister fyr på Fagforeningens hus i Odessa. Et par 100 mennesker ble regelrett massakrert. Virkelighetsbildet er ikke svart-hvitt.

Nå har Putin levd opp til sitt rykte som despot og økt harmen, eller aggresjonen mot Russland. Fredsarbeid og samtaler bygget på gjensidig respekt, vil etter dette være godt som umulig. Streng sanksjonering mot Russland vil også få konsekvenser for oss, Europa og USA. Dessuten rammer den typen straff først og fremst vanlige mennesker, ikke ledere, som har sikret sine formuer i skatteparadiser. Sterke interesser, som i hovedsak ikke er russiske, forhindrer at noen går løs på murene rundt disse. Hva kommer konsekvensen til å bli nå som den globale økonomien allerede er svekket grunnet pandemi og omfattende nedstengning?

Fortsatt snakkes det minimalt om hvilken setting denne invasjonen befinner seg i. USA er ved å tape posisjon som verdensmakt og har gjort sine konkurrenter til fiender. Ikke overraskende har «fiendene» funnet sammen og bygget allianser, inkludert et alternativt banksystem, slik at USA ikke kan bruke dette til å utøve makt. Vil de ta det i bruk? I så fall blir det snakk om et økonomisk jordskjelv. Store aktører lar være å stemme med i koret om fordømmelse, folkerike land i en verden, som er ved å bli skremmende polarisert. Norge er en liten brikke i et stormaktspill. Å velge side, slik vi har gjort, er lite smart. Og det er farlig å se situasjonen med enveisbriller, men nøytrale brilleglass er dessverre mangelvare.

Ingen stormakt er enten er god eller ond. Makt er innebygget i selve begrepet, og medienes rolle er vesentlig når det gjelder allmennhetens følelser og syn på saker. Jeg frykter at klimaet for å kritisere USAs og alliertes overtramp og ukloke spill vil bli vanskeligere enn før. Putin er ansvarlig for krigshandlingene som nå utsiller seg, men har han all skyld? Var dette virkelig uforutsigbart? Han er blitt omtalt som en russisk bjørn. Hva skjer når en bjørn blir tirret? Først snerrer den. Siden reiser den seg på to og går til angrep. Nå oppfører Putin seg lik en rasende bjørn, som har mistet besinnelsen. Han har sagt tydelig ifra i temmelig mange år om hva som provoserer, og gjorde verden oppmerksom på sin røde linje allerede i fjor vår.