SV har en tydelig og konsistent politikk, både for velferdsstaten, og for det nødvendige energibyttet fra fossilbasert brennstoff til fornybare energikilder. I SV startet ikke debatten om det grønne skiftet med rapporten fra FNs klimapanel om CO2-utslipp som kom 9. august i år. Debatten har pågått i flere år, og i vår lanserte vi vår plan for et rettferdig grønt skifte. Dette er en plan for hvordan vi kan kutte utslipp, bygge nye grønne næringer og samtidig bygge velferd for framtida.

I denne planen inngår ikke en nedstengning over natta, slik Tone Angell Jensen fremstiller det i sin kommentar i Nordnorsk debatt 19. august. Tvert imot, ser SV den kompetansen de ansatte på norsk sokkel representerer som en uvurderlig ressurs når vi skal vri oss bort fra fossile energikilder og over i fornybare kilder. Disse miljøene må, sammen med kunnskapsinstitusjonene, utvikle ny teknologi. Det politiske ansvaret er å først og fremst anerkjenne at det haster og dernest stille opp med de insentivene som understøtter omstillingen. Fram til nå har det vært gjeldende norsk politikk å stadig utsette reduksjoner og forberedelse til avslutningen av den norske oljealderen. Siden SV er eneste partiet som har en plan for hvordan vi vil omstille samfunnet bort fra fossilt og samtidig bevare velferdsstaten, treffer Angell Jensens kritikk dårlig.

Oljens tidsbegrensede æra med sine store omkostninger for miljø og klima har vært problematisert internasjonalt fra 70-tallet, og har vært tydelig på dagsorden i norsk politikk fra 80-tallet. Nå har FNs klimapanel (IPCC) i sin rapport konkludert med at vi allerede har forbrukt fossile energikilder langt ut over klodens og klimaets tåleevne. Norge plasser seg på en 7. plass over land i verden som slipper ut mest CO2. Med klimapanelets rapport forstår stadig flere at det nå begynner å bli veldig travelt med tiltak. Det handler altså om noe litt større enn Angell Jensen støtte til styringspartiene, hvilke hun nå mener det er.

Velferdsstaten er tufta på erfaringene i det norske ulikhetssamfunnet fra mer enn hundre år tilbake. I SV underkjenner vi på ingen måte oljeinntektenes finansielle rolle for velferdsstaten, men det er viktig å huske på at dette er inntekter som har tilfalt fellesskapet på grunn av et sterkt statlig eierskap i sektoren og en sterk statlig styring. At fellesskapstanken er grunnleggende viktig ser vi etter åtte år med konservativ regjering som har stått for usosiale kutt som har økt maskevidden sikkerhetsnettet som velferdsstaten skal være. Her faller mange av de gruppene som har det vanskeligst igjennom.

Antall unge uføre har økt, behandlingstilbudet for de som ikke kan kjøpe seg ut av helsekøer viser store mangler, det er kuttet i brillestøtten til barn og til fysioterapi. I Finnmark er den utvida barnetrygda fjerna. Dette skjer på tross av at vi nå har historisk store oljeinntekter. Det er derfor årets stortingsvalg er et retningsvalg både for likhetssamfunnet og klimaet. Under pandemien har vi erfart hvordan vi som samfunn har evnen til å løfte i flokk når det gjelder, selv om regjeringen har vært i utakt og sørget godt for de som allerede var formuende.

Det neste stortinget har en krevende oppgave i vente. Vi har ikke tid til handlingslammelse, fornektelse og bortforklaringer, og SV springer ikke fra ansvaret. Angell Jensen burde glede seg over at det faktisk er noen politikere som står opp, angir retning, og tar ledelse under den eksisterende klimakrisa. Alt annet er å skyve problemene over på neste generasjon, og ut over landets grenser.

SV vil i samarbeid med fagforeningene, innføre nye grønne oppgaver til næringslivet og arbeidslivet for øvrig. Slik omstiller vi oss inn i fremtiden. Å fortsette å være så oljeavhengig som vi er i dag, når markedet for fossil energi er i fall, er det motsatte av å ta ansvar.