Ministeren for forskning og høyere utdanning i Norge, Ola Borten Moe, har bevilget 150 millioner kroner for å styrke medisinerutdanningen i Nord-Norge.

45 nye studieplasser i medisin over halvannet år er et stort løft. Å finne rom for dette i trange statsbudsjett, betyr at Borten Moe har gjort en solid jobb. Han og regjeringen har tilgodesett Nord-Norge i skarp konkurranse med andre universitetssykehus.

Dette er viktig, av flere grunner. Desto flere leger som utdannes i nord, desto større er sjansen for at de blir værende. Det er den historiske begrunnelsen for det fjerde medisinske fakultetet i Norge. Det var årsaken til at Tromsø på 1970-tallet ble valgt foran Stavanger og Kristiansand.

Det handler om å dekke landsdelens særskilte behov for kompetanse. Blant annet derfor finnes det i tillegg egne kvoter for samiske og nordnorske søkere til medisinstudiet.

Det må sies at rektor Dag Rune Olsen UiT har tatt imot bevilgningene fra regjeringen med åpne armer. Derimot fortsetter sutringen fra andre miljøer ved UiT og UNN. Det gjentas hvor vanskelig dette er, at sykehusets utgifter ikke er dekket, at det ikke er kapasitet, også videre.

Sist ut er talspersonene i Norsk Medisinstudentforening. Av ukjente årsaker ser de det som sin oppgave å drive kampanje mot interessene til pasientene i Nord-Norge. At de gjør det i den delen av landet hvor legemangelen er mest prekær, er sensasjonelt.

Når var vi sist vitne til et så innadvendt og korttenkt bomskudd fra studenter i Nord-Norge? Studentene snakker ned kvaliteten ved sin egen utdanning på en måte jeg aldri har sett maken til.

Det er nesten ikke grenser for hvor vondt og vanskelig alt vil bli for dem med noen flere studenter i auditoriet.

Pionerene som har bygd opp medisinerutdanningen i Tromsø må rive seg i håret over å bli etterfulgt av en slik husmannsånd. De kjempet for mer tillit og større ansvar, nå er budskapet det motsatte.

Utspillene er pinlig for Nord-Norge og tyder på at man ved Universitetet i Tromsø har glemt sin egen historie. Ingen andre steder i landet sier man nei takk til ekstra studieplasser der det finnes et stort og udekket behov i arbeidsmarkedet. Andre steder fikser man det og finner løsninger, uten å gjøre det til et problem.

Hvis det virkelig er slik at universitetssykehuset mangler penger til å utvide kapasiteten med noen få flere legestudenter, må den nye ledelsen i Helse Nord sammen med UNN gjøre nye prioriteringer som skaffer ressurser og utstyr til veie.

De 45 studieplassene kommer ikke til å bli det som velter helsebudsjettene i nord, langt ifra. Ser man på kostnadene for å leie inn legevikarer i Nord-Norge, så overstiger jo dette langt på vei prisen ved noen ekstra studieplasser i medisin.

Å styrke medisinutdanningen i Tromsø er god samfunnsøkonomi, det gir bedre helsetjenester til befolkningen, og det bygger Nord-Norge.

Ola Borten Moe har sikkert registrert budskapet fra Tromsø. Her står hele Norge i kø for å få tilgang på en post i statsbudsjettet. Men i Tromsø vil man ikke midlene!

Jeg håper det er voksne folk hjemme ved UiT og UNN nå. Hvis man fortsetter å fortelle hvilken ulykke det er å få tildelt nye studieplasser i medisin, behøver ingen å tvile på utfallet.

Da blir det Oslo og Bergen som får gleden av å utdanne flere leger, ikke Tromsø. Det har verken sykehusene eller kommunehelsetjenesten i Nord-Norge råd til.

Tiden er kanskje inne for at rektoren ved UiT, og de to direktørene ved UNN og Helse Nord kommer på banen med et felles budskap som ikke kan misforstås og fjerner all tvil.

Nok er nok. De nye studentene må uten forbehold ønskes velkommen til Universitetet i Tromsø.

Skjalg Fjellheim er politisk redaktør i Nordlys.