Gå til sidens hovedinnhold

Sur, respektløs beskjed fra NHO

Toppsjefen i DnB økte lønna fra 8,8 til 13,7 millioner i fjor. Kanskje NHO-sjefen kan regne prosenter på det, før han maner oss andre til måtehold?

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

-Det blir ingen økning i lønn, i år må det bli reallønnsnedgang!

Slik innledet NHO-sjef Ole Erik Almlid årets lønnsoppgjør, lenge før det var startet. Omtrent samtidig kom meldingen om at boligprisene vil stige med hele 9 prosent det neste året og at renta vil øke til høsten. Pluss en nyhetsbulletin om at toppsjefen i DnB økte lønna si fra 8,8 millioner i 2019, til 13,7 millioner i 2020!

Kanskje NHO-sjefen kan regne prosenter på det, før han maner oss andre til måtehold?

Det er «same procedure as every year», og vi har vennet oss til det. I forkant av lønnsoppgjøret kommer arbeidsgiversiden med dundrende utestemme: her er det lite å hente. Vi har ikke råd. Næringslivet sliter. ( alltid ekstra på denne tiden av året). Industrien frykter for arbeidsplassene. Konkurransekraften er i alvorlig fare, osv.osv.

Men å ta denne samme gamle visa i år også, og konkludere med reallønnsnedgang, blir direkte umusikalsk. Med manglende gehør snakker NHO-sjefen direkte til arbeidstakere, hvorav mange har jobbet ekstra hardt det siste året.

Hva er budskapet til helsearbeidere som har stått i frontlinjen under pandemien, til lærere som fikk ansvar for både vanlig undervisning og digitalt opplegg samtidig, og til foreldre på hjemmekontor som ga begrepet dobbeltarbeid en ny dimensjon da de måtte skjøtte jobben sin som vanlig, og samtidig med undervise egne unger mens skolene var nedstengte?

Det er ikke takk for innsatsen. Det er en sur, respektløs beskjed om reallønnsnedgang fra representantskapet i NHO. Mindre i lønningsposen altså, mens prisstigningen på livsnødvendige behov, som bolig for eksempel, går til himmels. Det blir ikke enklere for folk å skaffe seg tak over hodet dersom NHO får viljen sin og kjøpekraften svekkes.

Store deler av næringslivet går bra, og har gjort det under pandemien. Store deler av handelsnæringen og tjenesteytende bransjer tjente godt i 2020. Overskuddet til norsk industri var i fjor det største siden 2008. Det økte med mer enn 20 prosent fra 2019, ifølge E24. Og de som sopte inn overskuddet her, var ikke vanlige arbeidstakere.

Banknæringen må vel også ha til salt i grøten, når toppsjefen i den største banken her i landet får 5 millioner i lønnstillegg i pandemi-året.

Så er det også bransjer som ligger nede for telling. Reiselivet sliter, utelivsnæringen likeså. Arbeidsledigheten steg kolossalt da pandemien rammet, men er gradvis redusert gjennom året. Likevel, de siste tallene fra NAV viser at nær 206.000 mennesker står uten jobb her i landet.

Men løses denne krisen gjennom reallønnsnedgang for de som er i jobb?

Vil reiselivet ta seg opp igjen dersom de som har jobb får svekket kjøpekraft? Kommer turistene da tilbake? Flypassasjerene, hotell- og restaurantgjestene?

Bunnen falt ut av markedet da koronaen rammet, og dette vil ikke bedres før viruset er jaget på retrett.

– I år må vi ikke ende opp med et oppgjør som sender flere ut i arbeidsløshet. Dette er den verste krisen siden andre verdenskrig. Lønnsoppgjøret må ikke bidra til å gjøre situasjonen verre. Alle forstår at dette er tiden for å sikre jobber, ikke motsatt, maner NHO-sjefen oss alle, via NTB.

Send heller denne meldingen direkte til DnB og andre ledere som hadde lønnsfest i fjor, Almlid. Det er der den hører hjemme.

Kommentarer til denne saken