Gå til sidens hovedinnhold

Styrket legeutdanning

Hurdalsplattformen virker skreddersydd for det nordnorske universitetet.

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

15 nye studieplasser i medisin til Universitetet i Tromsø. Det hadde forskningsminister Ola Borten Moe og Arbeiderpartiets fraksjonsleder i Stortingets helsekomite, Cecile Myrseth med seg da de besøkte universitetet fredag. Dermed kan det utdannes 150 leger i året ved det nordnorske universitetet.

Det er godt nytt for legedekningen i landsdelen. Men nye studieplasser handler også om forsvarlig organisering. Det må følge faglige ressurser med som gjør det mulig for UiT å øke kapasiteten ved legeutdanningen i Nord-Norge. Kanskje må det løses med to årlige opptak i stedet for ett, som i dag.

I tillegg varsler rektor Dag Rune Olsen ved UiT at han vil be statsråden om endring i reglene for opptak til medisin og psykologi, studier der karakterkravene har eskalert. Det forsterkes av to koronakull som ikke har gjennomført eksamen i videregående skole. Det har drevet karakterene ytterligere oppover, det har gitt to årsklasser urimelige fordeler i konkurransen om studieplassene.

Rektoren er overbevist om at det er nødvendig å rekruttere bredere enn å kun legge karakterer til grunn. Han begrunner det med at ensidig fokus på karakterer ikke sikrer at man rekrutterer de som er best egnet til pasientkontakt. Nye opptakskrav basert på personlige intervjuer med søkere kan muligens også bidra til å løse noen av utfordringene.

Her er det bra at Olsen er offensiv, det vil pasientene tjene på. Systemet er overmodent for justeringer og statsråd Borten Moe er positiv til å endre opptakskriteriene. Et utvalg er allerede i sving, de skal levere sin innstilling til ham i desember neste år.

UiT ble opprettet av Ola Borten Moes bestefar, statsminister Per Borten. Selv sier den nye forskningsministeren at det går en linje fra UiT-etableringen i 1968 og frem til i dag. UiT er et redskap for nasjonale fotavtrykk i nord. Og med flere campuser i et stort geografisk område, ligger alt til rette for at UiT kan bli en motor i fornyet politisk satsing på desentralisert utdanning i distriktene.

Samtidig må forskning med høy internasjonal kvalitet fortsatt være en viktig markør. Det er kombinasjonen og bredden som er UiT fortrinn. Fokus på desentralisering krever kanskje en mental omstilling for noen ledere ved UiT. Men de politiske signalene er entydige, ved UiT gjør man lurt i å lese Hurdalsplattformen grundig. Med sitt nordområdefokus virker den skreddersydd for UiTs nasjonale oppdrag i nord.

Kommentarer til denne saken