Gå til sidens hovedinnhold

Styrk fergedriften langs kysten!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kyst-Norge er avhengig av gode trafikkløsninger, som binder fjorder, øyer og fastland sammen. Det være seg tunneler, bruer, hurtigbåter og ikke minst ferger.

Fergene er en viktig del av infrastrukturen langs kysten, som binder vegnettet sammen. Det er ca 130 fergesamband i Norge, som i hovedsak fylkeskommunene har ansvaret for. Årlig transporteres det 20 millioner kjøretøy og 40 millioner passasjerer med norske ferger (tall fra Statens vegvesen).

Driften av fergesambandene er konkurranseutsatt, og driftes av private fergeselskaper. En beregning viste at fergedriften kostet ca 6 milliarder kroner, og genererte ca 3 milliarder kroner i trafikkinntekter (billettinntekter). Det gir et netto tilskuddsbehov for å drifte fergene på ca 3 milliarder kroner. Dette er småpenger i forhold til hvilke verdier som transporteres med fergene.

Takstsystemet for kjøretøy har vært uendret siden 1988, mens takstene har skutt i været. Fergetakstene er å anse som «bompenger» for folk og næringsliv i distriktene. Folk som er avhengig av ferger for å pendle til og fra jobb. Bedrifter og næringsdrivende som trenger ferga for å frakte varer fra A til B. For ikke å snakke om beredskap og kommunale tjenester, og turister som besøker vår langstrakte kyst. Folk og næringsliv opplever en urettmessig kostnad ved å være avhengig av ferge.

Det skal ikke koste skjorta å bo på steder der man er avhengig av ferge. Fergetakstsystemet må endres og forenkles, slik at takstene er lik over hele landet. Det betyr også at fergefordelingsnøkkelen må styrkes, slik at fylkeskommunene får større handlingsrom med tanke på nye anbudsprosesser og ruteproduksjon. Det skal ikke være slik at ruteproduksjon skal avgjøres av svak fylkesøkonomi eller politisk ideer om å utarme fylkene, slik man opplever i dag.

I nye og fremtidige fergeanbud legges det strenge krav om å anskaffe ferger med null- eller lavutslippsteknologi. Ampere var den første helelektriske fergen som ble satt i drift, og Statens vegvesen har beregnet at det i 2022 vil være 71 ferger med batteripakker langs kysten. Det planlegges også ferger med hydrogendrift, som vil være et godt og rent alternativ, i tillegg til el-ferger. Når flest mulig av fergesambandene drives av miljøvennlig energi vil det på sikt føre til lavere driftskostnader, renere luft, bedre arbeidsmiljø om bord og en mer komfortabel fergereise.

Det må jobbes raskere for en overgang til null- eller lavutslippsferger. Mange av fergesambandene har kort overfartstid, mellom 15-20 minutter, og de fleste av disse sambandene vil derfor kunne opereres med el-ferger. En forutsetning for å kunne legge til rette for el-ferger i distriktene er at infrastruktur på land er til stede. Strømkapasitet, landstrøm og ladestasjon påvirker den totale strømkapasiteten mange steder i distriktene. Strømkapasiteten må bygges ut og oppgraderes.

Den økte kostnaden det medfører må staten ta ansvaret for å fullfinansiere, gjennom ENOVA. Tilskudd, lån og garantier gjennom ENOVA må derfor styrkes slik at man reduserer utslippene i sjøfartsektoren, og dermed bidrar til å nå de nasjonale målene om 40 % reduksjon i klimautslipp innen 2030.

Kommentarer til denne saken