Gå til sidens hovedinnhold

Styreledersaken ved UiT: Mangelfull prosess og uriktige fremstillinger

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mandag denne uken ble det offentlig at universitetsstyret ved UiT har foreslått Christian Chramer som ny styreleder ved universitetet. Saken har fått stor oppmerksomhet i media og på sosiale medier. Som styremedlem ved UiT har det vært både overraskende og fascinerende å følge mediedekningen av saken. Det fremstilles, både av UiT, media og rektor Anne Husebekk, som om dette er et vedtak hele universitetsstyret stiller seg bak. Dette stemmer ikke. Vedtaket ble gjort med ni mot en stemme. Jeg vet ikke hva som overrasker mest, at UiT selger inn vedtaket som enstemmig eller at media ikke evner å lese protokollen fra et så viktig vedtak.

Det at jeg ønsket en annen kandidat og stemte mot at UiT skulle foreslå Christian Chramer handler på ingen måte om Chramer som person, men om profil og rolle. Jeg argumenterte hardt for dette synet i universitetsstyret og skal ikke bruke mye tid på å fortsette diskusjonen her. Jeg mener UIT fortjener en styreleder med tyngde innen akademia, enten gjennom egen akademisk karriere eller tyngre verv i sektoren. Min ideelle kandidat til rollen ville vært en nordnorsk kvinne med tyngde fra sektoren, for å sikre kjønnsbalanse og tilknytning til landsdelen.

Det vil bli krevende tider fremover for UiT, vi må forvente strengere økonomiske krav fra staten samtidig som konkurransen om studentene ser ut til å hardne til. Vi har også nettopp ansatt universitetets første ansatte rektor, vår nye rektor har stor sektortyngde fra sine år som rektor ved UiB. UiTs nye styreleder vil, sammen med styret, bli rektors overordnede. Jeg er skeptisk til hvordan det forholdet vil kunne balanseres uten akademisk tyngde også hos styreleder. I tillegg til dette er jeg skeptisk til hvordan en styreleder som i sitt øvrige virke representerer næringslivets særinteresser skal kunne bygge opp tillit og legitimitet blant de ansatte ved universitetet.

Jeg tror vi kunne endt opp med langt bedre vedtak, både i forhold til innhold og forankring, dersom prosessen hadde vært bedre og bredere. Saken skulle opprinnelig avgjøres på Universitetsstyrets møte den 28.01 men ble, etter en lengre diskusjon, vedtatt avgjort på sirkulasjon. Saken vi ble forelagt i møtet 28.01 var dårlig forberedt - sakspapirene kom bare to dager før møtet og to av tre foreslåtte kandidater til styreledervervet ble raskt trukket. Jeg ba derfor om et ekstraordinært møte og om å bli forelagt innspill innkommet fra organisasjonen. Mens det ble arrangert et ekstraordinært møte, ble ikke innkommende forslag presentert for styret. I det ekstraordinære møtet fortsatte diskusjonen, i korte trekk gikk denne ut på hva som var viktigst – tyngde i sektoren eller nord-norsk tilknytning.

Hvorfor prosessen rundt saken ble som den ble vet jeg ikke. Mens jeg har stor forståelse for at det i universitetsledelsen har vært hektisk de siste månedene på grunn av corona og omlegging til enhetlig ledelse, har man lenge visst at styret ville bli spurt om innspill til styreleder og eksterne representanter. Om ledelsen ved UiT hadde ønsket det, kunne man lagt opp til en bred innspillsprosess fra sommeren 2020 og frem mot januarmøtet i styret. En bred prosess og et enstemmig vedtak ville nok vært svært vanskelig for departementet å se bort fra. Dessverre synes ikke involvering av organisasjonen å være øverst på agendaen hos dagens ledelse.

Skjalg Fjellheim i Nordlys treffer på mye i sin kritikk av prosessen, selv om denne har vært formelt korrekt har den vært for lukket. Jeg tror likevel det har hatt en verdi at styret gis anledning til å komme med innspill til disse utnevnelsene. Dette bidrar til å myke opp noe av Kunnskapsdepartementets eierstyring. Departementet sitter i dag på svært mye makt gjennom oppnevnelse av styreleder, tre av ti øvrige styremedlemmer, kontroll med budsjettildelinger og overordnede mål for universitetet.

Det blir spennende å se hvem Kunnskapsdepartementet til slutt oppnevner som styreleder. Så tror jeg vi skal bruke prosessen og vedtaket som læring frem mot neste gang. Denne typen vedtak bør i fremtiden være resultat av lengre og mer åpen prosess som involverer organisasjonen.

Kommentarer til denne saken