Arbeiderpartiets næringspolitiske talsmann Per Vidar Kjølmoen forsøker seg på en frekk vri med historieforfalskning når han skriver at «Strømkrisa er Frp-politikk i praksis».

Hans historiefortelling om utviklingen og situasjonen i strømmarkedet er spesiell, og har lite med realitetene å gjøre. Velgerne er for lengst lei av at politikerne skylder på hverandre for dagens problemer, samtidig som ingenting skjer.

Her er jeg enig med Klassekampens Bjørgulv Braanen, som skriver at det nå er «tid for ydmykhet fra politikerne». Faktum er at et samlet politisk miljø, deriblant både Ap og Frp støttet opprettelse av monsterkablene til Tyskland og England. AP, SP og SV var i tillegg de som startet prosjektet. Med utviklingen i disse landenes energipolitikk, så var det en feil, og Frp har vært tydelige i sin selvkritikk der.

Det vi ikke tar selvkritikk på er at Frp har vært, og er, sterke tilhengere av privatisering og deregulering. Vi har hatt et svært velfungerende strømmarked siden tidlig 90-tall. Det har vært et «system som har tjent oss godt», som mange har påpekt, og det er et system som har hatt bred, politisk oppslutning.

I ettertid har det vist seg at Jens Stoltenberg fikk rett i sine advarsler mot kablene til Tyskland og England. Derfor har Frp tidligere i år foreslått både å innføre importrestriksjoner for strøm og økt priskompensesjon til norske strømkunder. Disse forslagene fikk ikke støtte fra hverken Ap, SP eller Høyre.

Nå som strømkrisen blir tydeligere og tydeligere er Frp glade for at flere kommer på banen og ser at Frp hadde rett i sine forslag. Situasjonen for næringsliv og vanlige folk er nå så alvorlig at det må innføres kraftfulle tiltak som sikrer energisikkerhet og anstendige priser.

Vi ansvarlige politikere kan ikke la EU og energilobbyen styre strømpolitikken vår, og vi kan ikke sitte handlingslammet og skylde på hverandre. Vi må handle for å fikse krisen! Nå er det «vanlige folks tur» til å bli tatt hensyn til i energipolitikken.

Derfor arbeider Frp blant annet for eksportrestriksjoner av krafteksporten, normalisering av prisene, fornuftig bruk av vår knappe energi – altså stoppe elektrifisering av sokkelen, prioritering av norske strømkunder og næringsliv og økt strømkompensasjon.

Hva gjør AP og SP, utenom å «følge situasjonen nøye»?