John Berg har fullstendig rett i at innkjøp av nye stridsvogner er en tvilsom investering. Men kun dersom ikke en av de viktigste forutsetninger for stridsvogner blir dekket. Nemlig behovet for rask og pålitelig transport fra Setermoen til potensielle krigsteatre særlig ved viktige strategiske havner og store forsyningssentra på kysten.

Det kan best innfris ved en jernbane, i praksis Tromsbanen Narvik-Setermoen-Tromsø, og Bjerkvik-Harstad. Og ikke å forglemme tog fra Nordkjosbotn til Skibotn-Alta samt en bane til Finland. Jeg har tidligere skrevet om en slik løsning.

Les også

Bardu – er stridsvogner fremtiden?

Kan noen se for seg situasjonen med russisk landgang mot Tromsø og Harstad og så skal stridsvognstyrkene fraktes fra Setermoen på vegene ut til kysten? Her tenker vi på utvidede panserstyrker, også med artilleri. De er heldige om de kommer til henholdsvis Bjerkvik og Storsteinnes før de er bombet sønder og sammen, for luftvern har vi jo heller ikke!

Men er ikke jernbanen også sårbar, og spesielt når den er avhengig av elektrisk kraft? Svaret er at det finnes alternativer – hydrogendrevne tog, som nå utvikles i rasende fart i Europa. Hvis vi hadde slike tog i Troms, så ville vi være i den fantastisk heldige situasjonen at vi ikke er avhengig av drivstoff-forsyning utenfra.

Fordi i Nord-Norge planlegges det nå for hydrogen-produksjon desentralisert fra Finnmark til Helgeland, med hydrogen-knutepunkter strategisk plassert i landsdelen. En jernbanelinje kan skades, men også lett repareres, men ikke en elektrisk transformator. Vi sitter altså i Nord-Norge på en enorm mulighet til å forbedre vår forsvarsevne, der vi allerede har på plass løsning på drivstofforsyningen – men ikke på resten av logistikken!

Og hydrogentogene kommer nå med kvantesprang. De kjører allerede i Nord-Tyskland – og det er prøvedrift i Østerrike, Sveits, Sverige, Polen og Nederland. En kilo hydrogen erstatter 4,5 liter diesel. Togsettet bruker 30 prosent mindre energi og vedlikeholdskostnadene er opp mot 20 prosent lavere. Det er utslippsfritt og nesten uten støy. Hydrogentoget, sivilt og militært, innfrir dermed også kravet til klimanøytralitet.

Les også

Nye stridsvogner nå er feil prioritering

Selve togtraseen med skinnegang og tunneler er betydelig enklere og billigere enn for el-tog med kjøreledninger. Hydrogen (gjerne i komprimert gass) går til en brensels-celle som produserer elektrisitet og som via et batterisystem og el-motorer driver toget. Når toget bremser eller ruller i nedoverbakke, lades batteriene opp. Det er vinn-vinn hele veien.

Eneste minus i dag er at hydrogentogene ikke kjører raskere enn 140-150 km/t. Dette er imidlertid en teknologi under full videreutvikling. Pr. i dag er også hydrogentogene kun utviklet for sivil transport, men det er ikke vanskelig å se for seg løsninger for militær logistikk, frakt av personell, tunge kjøretøyer og alle slags forsyninger.

EU har for lengst lansert et felles program for sivil-militær transportutvikling – og den 10. november behandlet EU-systemet (DG for Mobility and Transport) en av tidenes største programmer for å bedre militær transport og logistikk. Det er nå fremmet en aksjonsplan for 2022 til 2026.

Prosjekter som dekker både sivile og militære formål (dual transport) får topp prioritet. I den detaljerte tiltakspakken understrekes behovet for grenseløs transport med sikring av veier, jernbane, bruer og spesielt mot cyber-angrep.

På mange måter har Europa forutsatt at dette må komme som del av Trans-European Transport Network (TEN-T) med tilhørende finansieringsprogram CEF (Connecting Europe Facility). Og for TEN-T er hovedkorridorerene det viktigste av alt, bl.a. ScanMed-korridoren med i dag Narvik som endepunkt. Norge er identifisert som en «Key Partner» sammen med USA og Canada i et program som har en ramme i dag nær 17-20 milliarder kroner – men som kan økes betraktelig via finansiering fra de mange andre fonds i EU-programmene.

Svært interessant er det at EU inviterer bedrifter og organisasjoner med gode ideer om å delta, fra små innovative bedrifter til de tunge organisasjoner. Det er helt nye dimensjoner om totalforsvaret, der næringslivet nå trekkes sterkt inn.

På denne bakgrunn er det vi vi må vurdere det store felles nordiske forsvarsministermøtet 22. november i Oslo der forsvarsminister Bjørn Arild Gran (SP) utbasunerte at nå kommer en ny og samordnet plan spesielt for forsvaret av Nordkalotten. Siden er det blitt totalt stille.

Det endte da også med et mageplask i form av en svak og ikke-forpliktende intensjonsavtale Det var kun en tynn erklæring med ønske om felles øvelser, samkjøring og innkjøp etter hvert. Ingen nytenkning, men mer av det gamle.

Er det noe EU-landene har lært som følge av Putin-Russlands angrep på Ukraina og aggressive språk mot alle naboland, så er det at vi ikke har noen tid å miste med å bygge ut et robust forsvar for vår egen sikkerhet.

Forsvarssjefene i de nordiske land har for lengst innsett dette – men av en uforståelig årsak har ikke forsvarssjef Eirik Kristoffersen tatt opp jernbane i nord i full bredde, kun snakket om Ofotbanen. Har han fått munnkurv av en regjering som tydelig har markert sin motstand mot alt som heter Nord-Norgebanen?

I forsvarssammenheng trenger vi nå et prosjekt for felles nordisk jernbanetransport for Nordkalotten. Prosjektet bør dekke tre alternativer. Det ene er en klassisk løsning med elektriske tog (kjøreledninger), det andre er en hybridløsning batteri-diesel (som er foreslått for Nordlandsbanen) – og så hydrogen-toget belyst ovenfor i denne artikkelen. Prosjektet kan bygge på det enormt store tilfang av utredninger som allerede er utført. Det er en enkel og kortvarig sak å få dette satt i sammenheng med forsvarets interesser.

Forhåndslagring av militært utstyr i sentrale havnene i vår region kan gjerne inngå. Utredningen kan nesten automatisk regne med finansiering via TEN-T fordi dette er så uhyre viktig for EUs og NATOs kontinuerlige program «Roadmap for Military Mobility».

Hvis vi fortsetter i taushet om jernbanen i nord, så bli ikke forbauset om vi havner i dagens situasjon i Ukraina med hensyn til mobilitet – nemlig at EU har satt i gang tidenes største innkjøp av sykler til det ukrainske forsvaret!