Som mangeårig frilansmusiker og nå som medlem av Kirkerådet og bispedømmeråd, har jeg med bekymring fulgt striden om musikeres ansettelsesforhold ved Ishavskatedralen som Nordlys omtalte 23. juni.

Det er urovekkende at en arbeidslivstvist i kirken her nord har endt i rettsapparatet. Menighetsrådet ved Tromsdalen kirke tapte i første rettsinstans og har nå anket saken til Lagmannsretten.

Jeg skal ikke her komme med bastante konklusjoner i saken, i og med at den fremdeles befinner seg i rettsapparatet. Men denne tvisten reiser flere prinsipielle spørsmål, knyttet til kirka som arbeidsgiver og forvalter av mange menneskers arbeidsforhold og arbeidsmiljø.

Jeg har derfor løftet noen av de mer generelle problemstillingene ved saken både i bispedømmerådets og Kirkerådets møter. Det er viktig å understrekeat ansvar og myndighet i denne spesifikke saken ligger hos menighetsrådet ved Ishavskatedralen - forøvrig en av landets mest ikoniske og kjente kirker.

Hverken bispedømmeråd eller kirkeråd har myndighet til å overprøve de beslutningene som her tas. Men fordi kirka akkurat nå er inne i en omfattende prosess med omorganisering og fornying, er det både viktig og naturlig at kirka som arbeidsgiver og oppdragsgiver for mange ulike grupper - også kunstnere - blir satt på dagsorden.

Det vil jeg svært gjerne bidra til i den prosessen vi nå skal ha i kirka.