Området har gått gjennom en stor forvandling: det som nå er bydelen Strandkanten var lenge et helt utilgjengelig men sentrumsnært for noen år siden. Fyllinger, lagerbygg, forurensning og skrot i fjæra var inntrykket fra sjøsiden. Siden har svært mange fått en sentrumsnær bolig der. Det er bra. Men området ble bygd ut av flere aktører over 20 år og fremstår ikke helhetlig.

Bydelen hadde manglende gjennomgående gangstrøk inntil ganske nylig. Nå er endelig en slags minimumsløsning av en havnepromenade på plass. I Harstad er havnepromenaden mye flottere, og utviklet i et offentlig-privat samarbeid. Prinsippet om at utbygger skulle bygge fortau og havnepromenade i Strandkanten bydel var nok velment og ikke uvanlig, det sparte kommunen for store utgifter men gav en stykkevis utvikling. Det må vi lære av til andre større prosjekter. Kommunen bør kunne forskuttere bygging av gang- og sykkelveger før en boligbydel er ferdig. Tenk Tromsø - prosjektet med bypakke (og forhåpentligvis byvekstavtale) inneholder forøvrig et løft i milliardklassen til gang - og sykkel- løsninger i byområdet.

Når det gjelder uterommene på Strandkanten så kunne de med fordel vært mer påkostet og grønnere. De oppleves som å ha en minimumsstandard. Farger og kunst savnes. Og hvor ble det av innslaget av næring i bydelen? Hvor er det yrende cafe-livet? Selv ikke på Skir ble det cafe på byens fineste sjøtomt, der tusener går forbi daglig. Man kan ikke vedta at noen skal drive servering men man må spørre seg hvorfor ingen har valgt å satse der.

Samtidig ser vi at det er mye liv på bydelen Vervet før en eneste leilighet er innflyttet. Det er også en lærdom: etabler sosial infrastruktur (torg, park, benker, lekeplasser, servering) først. Samtidig med trygge gå- og sykkelsoner. Det vil gjøre området attraktivt og fremme en raskere utbygging slik at området fremstår ferdig og ikke en byggeplass i tjue år som på Strandkanten.

Men bydelen står der og på sitt beste er den variert og hyggelig med spennende arkitektur. Men det er mange eksempler på mindre spennende arkitektur.

Materialene som er brukt er av så nøktern kvalitet at noen bygg, møblering og armatur bærer allerede preg av betydelig slitasje. Under et besøk i Oslos nye boligbydeler nylig så jeg ingen bygninger med så billige fasadematerialer som det som er vanlig på Strandkanten. Er vi for lite ambisiøse? Krever politikerne for lite? Nå er det større fokus på de estetiske kvalitetene i nye bygg også gjennom politiske vedtak. Jeg håper det kan gjøre en forskjell når vi utvikler resten av byen.

Det er mye å ta lærdom av fra bydelen Strandkanten. Den er en tett sentrumsbydel og hjemmet for mange som trives godt og har korte avstander til hverdagens funksjoner. Det er bra for klima og miljø, men vi må alltid også strebe etter bedre nærmiljø og uterom. Strandkanten kan fortsatt utvikles til et grønnere, vennligere og mer fargerikt sted. Og lærdommen derfra kan bidra til at de neste boligbydelene blir bedre.