Hvem sier nei takk til gratis bolig midt i Oslo? Hvem sier nei takk til gode skattemessige fordeler? Antakelig ikke så mange - heller ikke vanlige folk som havner på Stortinget. For politikere flest er i utgangspunktet vanlige folk. Etter noen år i Oslo blir de stadig mer uvanlige.

Jeg har gang etter gang forundret meg over lokalpolitikere - ofte ordførere, som har slitt med trang kommuneøkonomi i egen kommune - som etter to måneder i posisjon på Stortinget smeller til med kritikk av kommunepolitikere som ikke klarer å prioritere innenfor den (gode?) kommunale økonomien de har.

Verden forandrer seg fort - alt etter hva slags utkikkspost man sitter på.

Fortellingen om stortingspolitikernes reiseregninger og gratisboliger er illustrerende for hva som skjer med oss alle når vi kommer til dekket bord og det blir sagt; Vær så god - bare forsyn deg.

Stortingspolitikeres sult på goder er sant å si småspising sammenlignet med bankvesenets folk , næringslivstopper og diverse styrelederes enorme sult på ekstra goder- millionlønninger og gavepakker fra skattekistene som vi "vanlige folk" fyller opp.

Også jeg tar godt for meg av godt lastede snitter på møtebordet - mens de som graver i gata utenfor rådhuset tar fram svett gulost og kaffetermos. Det er bare sånn det er. Og kanskje skal det være sånn - eller?

Vi politikere representerer ikke kong Salomo , men vi er tross alt ikke hattemakere heller. Kanskje trenges det noen fristelser og litt feit oppdrettslaks på egget for å få vanlige folk til å bruke livet sitt på å bli utskjelt som politikere? Rekesmørbrød er også ganske bra.

Jeg vet ikke helt - jeg er nok blitt litt utskjelt og idiotforklart som folkets representant , men antakelig har kostholdet med 14 kaffekopper pr møte for å slukke kjedsomheten hatt mest negativ betydning for helsa mi. Ja, jeg tror det. Noen påstår det - i alle fall.

Ja, noen politikere har opptrådt på en direkte uærlig måte og bevisst skaffet seg goder som de ikke hadde rett til. Nesten helt på linje med enkelte som får sine tilskudd til livsopphold fra Nav. Forskjellen er kun at de som hadde skaffet seg "urettmessige" gode fra Nav kanskje hadde full rett til godene - selv om de havnet i fengsel. Det kan oppleves ganske urettferdig og alvorlig.

Hvorfor skal samfunnet vårt – som kanskje er et av verdens beste, tross alt – behandle folk så forskjellig? Hvorfor skal de som sliter mest stadig vekk møtes med uendelige mistanker og straffende konsekvenser? Kontroll-kontroll-kontroll! Har vi ikke tillit til folk? Vanlige folk?

Etter noen år på denne måten begynner stadig flere å spørre om vi kan ha tillit til politikere flest. Kan vi det?

Ja, men de (vi) trenger smekk på fingrene. Det trenges faktisk kontroll ved lunsjbordet. En usunn livsstil sniker seg inn sakte men sikkert, mens avstanden til andres virkelighet blir stadig større. Det er fali det - som Solan Gundersen sa.

Edvin M. Eriksen, en slags politiker