Grunnrente er verdier som høstes ut over normal avkastning av våre felles naturressurser for det norske folk som bor og arbeider i et vinterkaldt og langstrakt land. Dette ressursfortrinnet kan ytterligere forsterkes regionalt for å styrke arbeid og bosetting over hele landet.

I Hurdalsplattformen for Arbeiderpartiet og Senterpartiet-regjeringa står det:

  • Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft har i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn. Regjeringen vil at dette også i fremtiden skal være fortrinnet for norsk industri og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet.
  • Utarbeide en ny kvotemelding som gir forutsigbarhet for fiskerinæringen, og som sikrer bosetting, aktivitet og lønnsomhet langs hele kysten.
  • Legge til rette for videre vekst for a skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter. Dette må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte. Politikken skal bygge opp under fortrinnet som ligger i oppdrett av fisk i kystnære strøk og fjorder, og samtidig stimulere til innovasjon, nye produksjonsformer og bruk av ny teknologi for a sikre økt bærekraft.

I dag er situasjonen at folketallet i flertallet av fiskerikommunene faller sterkt – særlig i Nord-Norge, mens fiske- og oppdrettskvotene med grunnrente sentraliseres og konsentreres på stadig færre hender og steder med tildels betydelige negative miljøkonsekvenser av oppdrettet i trange fjorder. Samtidig importerer Norge skyhøye strømpriser og grunnrente fra utenlandsk strømeksport som direkte er en trussel mot energiavhengig næringsutvikling og arbeidsplasser – blant annet for fiskeoppdrett på land og avansert fiskeforedling.

På kort sikt er høstingen og fordeling av grunnrente bundet opp i avtaler og praksis utviklet i samråd med næringene innenfor rammen av EØS avtalen. På litt lengre sikt krever realisering av regjeringsplattformens intensjoner nye strukturelle fordelingsgrep. Energipolitikken krever avtaler med EU, mens i fiskeripolitikken står vi friere gjennom tildeling av grunnrente knyttet til kvoter til fiske og tillatt biomasse i oppdrett (MTB).

På denne bakgrunn foreslås at Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak innenfor rammen av etablerte lovgivning for å styrke næringsvirksomhet og bosetting med følgende strukturelle tiltak av særlig interesse for kysten.

  1. Å gå i dialog med EU-kommisjonen og Storbritannia for å etablere nye rammer for kraftutveksling gjennom likestrømskablene som sikrer balanse mellom eksport og import av kraft når fyllingsgraden i norske vannkraftmagasin nærmer seg minimumsnivå, fastsette maksimumspris på strøm til norske sluttbrukere og prioritere energibruken til reell miljøvennlig næringsutvikling i Norge. Dette vil styrke norsk forsyningssikkerhet og virke prisdempende både for forbrukerne og næringsutvikling. (Foreslått blant annet av SPs Per Olaf Lundteigen)

  2. Å innføre en bonusordning på inntil 20 prosent i økt biomassekvote (MTB) for lukkede oppdrettsanlegg innenfor grunnlinja og offshoreanlegg utenfor grunnlinja. Biomassebonusen trekkes av den samlede forsvarlige biomassekvote for oppdrett i den enkelte regionen. Dette vil sikre et mer bærekraftig og konkurransekraftig oppdrettsnæring på lengre sikt.

  3. Å innføre en bonusordning på inntil 20 prosent i øket kvote til fartøyer og oppdrettsanlegg (MTB) som anvender fangsten til verdiskapende foredling ut over transport og lagring på landanlegg i de regionene de er registrert. Kvotebonusen trekkes fra de samlede kvotene som tildeles fiskeflåten og oppdrett i den enkelte regionen. Dette vil gi flere arbeidsplasser i fiskeforedling gjennom styrking av verdikjedene mellom oppdrett, fiske og fiskeindustri og kan være et alternativ til reguleringen av trålernes leveringsplikt.

  4. Å innføre en generell kvotebonus av den regionale totalkvoten til rekruttering av gründerbedrifter som tar i bruk ny verdiskapende og bærekraftig teknologi i fiske og oppdrett

Bakgrunnen for forslagene er den truende avindustrialiseringen og folketallsnedgangen særlig på kysten med et ensidig og ressursbasert næringsliv, samtidig som grunnrenta både i vannkraft, oppdrett og fiske er sterkt økende i alle de bedriftene som er tildelt konsesjonsrettigheter til å høste av naturressursene. Det er denne grunnrenta tilhørende fellesskapet, som kan danne grunnlaget for investeringer i nye arbeidsplasser og bærekraftig næringsvirksomhet. Til denne oppgaven trengs det en brei mobilisering av både etablerte og nye innovative bedrifter som ser nye verdiskapende muligheter i de enkelte regioner.

Tiltakene vil premiere gründere til å investere i en mer bærekraftig og verdiskapende produksjon i hele den lokale verdikjeden i tillegg til ren råvarehøsting. Energiselskapene blir premiert for investeringer i lokal videreforedling på bekostning av strømeksport.

  • Oppdrettsnæringen vil bli premiert for invsteringer i lukkede anlegg på sjø og land og offshore og videre verdiskapende foredling i sine oppdrettsregioner.
  • Store deler av kystfiskeflåten vil fortsatt bli premiert for landinger til mottaksanlegg som gir fisken en ekstra verdi.
  • Både kyst- og havfiskeflåten som eksporterer uforedlet fersk og frosset fisk, vil bli premiert med ekstra kvoter når de levere fangst for videreforedling på land – for eksempel gjennom lantidslagring levende, saltet eller frosset for foredling i sesongene med lav tilgang på fersk fisk. Dette vil sikre helårige arbeidsplasser uten å forstyrre markedene i de korte fiskesesongene med store fiskelandinger av fersk fisk. De rederiene som fortsatt ønsker å eksportere uforedlet fisk vil tilsvarende få redusert sine kvoter og sin del av grunnrenta.
  • Gründerbedrifter vil bli premiert når de utvikler nye høstings- og produksjonsformer som øker verdien naturressursene.

Disse nye rammene kan innføres over 2-4 år, slik at bedriftene gis en rimelig tid for investeringer og omstilling.

Stortinget må nå ta tilbake makta og fremme forslag som kan regulere markedene for å tilbakeføre den økende grunnrenta av våre begrensede naturressurser til nytte for det norske folk i fellesskap og styrket næringsvirksomhet over hele landet . Dette er kjernen i den norske modellen hvor markedskrefter gis rammer vedtatt av Stortinget – og særlig i forvaltningen av offentlig eiendom.

Vi har beskrevet tre nødvendige tiltak. Endringene i strømmarkedet er bare begynnelsen på det som vil skje på bakgrunn av de fastsatte klimamål for 2030 og 2050. Andre langsiktige tiltak for å realisere Hurdalsplattformens verdisyn kommer i tillegg.