I debattinnlegget Vi trenger en regjering som er villig til å stå opp for våre behov i Brussel. Vi har ventet i 25 år, etterlyser leder av Norges Fiskarlag Kåre Heggebø og styreleder i Sjømat Norge Paul Birger Torgnes en regjering som vil stå opp for mer innenlands foredling av norsk sjømat og enklere adgang til EU for slike produkter, Heggebø og Torgnes kunne like gjerne ha ønsket en regjering som jobbet for større julegaver og permanent medvind på sykkelstiene.

Norsk landbruk er på ingen måte tjent med import av foredlet landbruksvarer, for hvert kilo som importeres skal det produseres et kilo mindre i Norge og da Norge i tillegg ikke har foredlet landbruksprodukter som kan være av interesse på EØS markedet og ikke har landbruksråvarer av betydning for eksport, har norsk landbruk ingen interesse i eksport av foredlet landbruks- eller sjømatprodukter.

Aktørene innen norsk landbruk er velorganisert, har felles interesse og har et sterkt samarbeid. Det brukes i tillegg store ressurser på lobbyvirksomhet, det være seg opp imot Stortinget/regjeringen, Brussel, nasjonale landbruksorganisasjoner innen EU, etc. for å sikre en landbrukspolitikk som gagner norsk landbruk, med andre ord størst mulig begrensning i eksport og import av foredlet næringsmidler.

I tillegg har et stort antall bønder i flere EU land sammenfallende interesse med norske bønder, de ser ikke positivt på landbruksvarenes frie bevegelighet i det indre marked.

Norsk sjømatnæring er organisatorisk langt mer fragmentert enn norsk landbruk med sine fire overordnet organisasjoner; Norges Bondelag, Norges Bonde- og Småbrukarlag, Tine SA og Nortura, som alle opererer langt inn i Landbruks- og matdepartementet korridorer.

Norsk sjømat derimot er representert ved i underkanten av ti organisasjoner som alle har helt forskjellige interesseområder, til tider motstridende interesser og ikke alle sjømatvirksomheter er nødvendigvis medlem i en av organisasjonene.

Motsatt landbrukets innflytelse i Landbruks- og matdepartementet er sjømatorganisasjonene relativ usynlig i Nærings- og fiskeridepartementet. Det virker som hovedtyngden av arbeidet opp mot departementet er opplæring av fiskeristatsråden i salgsarbeid.

Motsatt norske bønder så har sjømatindustrien i EU få sammenfallende interesse med norsk sjømatindustri, foredling av sjømat i Norge til EU-markedet vil ta en betydelig økonomisk bit av kaken til EUs sjømatindustri, blant annet vil mye av sjømatindustrien i Nord Jylland, Danmark forsvinne.

Skal foredlede norske sjømatprodukter ha enklere adgang til EU, vil EU som motsvar kreve å få enklere adgang til det norske marked for foredlede landbruksvarer og sjømatprodukter, med andre ord - det vil kreve en lemping (oppheving) av tollbarrieren, hvilket er et ønske som regjeringen vil behandle på samme vis som ønsket om større julegaver.

Hvis den norske sjømatindustri ønsker en betydelig forbedret tilgang til EU-markedet for foredlet sjømatprodukter, må lobbyvirksomheten styrkes markant, både i Norge og ute i Europa, og man må lære av skruppelløsheten til norsk landbruk, særlig til Tine SA.

Som et skrekkeksempel kan det vises til produksjonen av økologisk melk. Tine BA har ingen interesse i produksjon av økologisk melk, man ser det som et nødvendig onde, men forbrukerne ønsker det. Det har de siste 18 år vært et tydelig krav til at Biola må produseres av økologisk råstoff, men Tine SA har fått Mattilsynet til å se gjennomfingrene med det og Landbruks- og matdepartementet forholder seg passivt.

Forholdet har kostet Norges heløkologiske meieri mer enn 50 millioner de siste ti årene, 50 millioner som er gått rett i lommen til Tine SA.

Det er kommet en ny økologi-forordning, der bestemmelsene for merking av landbruks- og akvakulturprodukter er tydeliggjort.

I høringsinnspill til forskriften, som gjennomfører den nye økologiforordning, viser Tine BA tydelig at man er fult ut klar over at Biola skal produseres av økologisk råstoff, men ber samtidig om at det i forbindelse med å ta den nye forordningen inn i EØS-avtalen jobbes for at kravet ikke skal gjelde for Norge og at dette må fremgå av veiledningen til forskriften:

«Vi mener derfor at det er viktig at norske myndigheter tar høyde for dette i arbeidet med å inkludere denne forordningen i EØS-avtalen og norsk regelverk og ved utarbeidelse av veiledningsmateriell.»

Det ble ikke tatt høyde for Tine SA ønsker i forbindelse med arbeidet med å ta forordning (EF) 2018/848 inn i EØS-avtalen, men når det gjelder økologiveiledningen, så finnes det ingen veiledning til forordningens artikkel 30 (merking) og hverken Mattilsynet eller Landbruks- og matdepartementet vil svare på om det er i strid med forordningens artikkel 30 å markedsføre et ikke-økologisk landbruksprodukt under merkevarenavnet Biola.

For øvrig så ble statsråds Jon George Dales forsikringer til EU-kommisær Phil Hogan ikke fulgt opp, etter min vurdering skjer det etter påtrykk fra Tine SA.

Snille jenter kommer i himmelen, de andre jenter kommer alle andre plasser.