Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) gjorde begge en solid figur hos NRK Debatten torsdag kveld.

De argumenterte stødig for grunnrenteskatten for lakseoppdrettere som nå innføres. Ordningen har en helt annen innretning og differensiering enn forslaget fra et skatteutvalg som ble avvist i 2019. Derfor er det som var feil for tre år siden, riktig å gjøre nå.

Opplegget kan selvsagt komme til å bli justert på enkelte punkter for å sikre investeringer. Men rammeverket i forslaget er til å leve med både for næringsaktørene selv og vertskommunene. Timingen er riktig, skatten innføres på grunn av en ekstraordinær internasjonal situasjon.

Også vanlige arbeidstakere i Norge må nå bidra med mer skatt, og det skulle bare mangle at ikke de som har mest bærer den største børa. Å yte etter evne og få etter behov er et gammelt kompass for fordeling som aldri har vært mer riktig å følge enn nå.

Men sutringen fra oppdretterne og deres støttespillere vil ingen ende ta. De fleste politikere tier klokelig nok stille, også de som er vertskap for lokale oppdrettere langs kysten. Noe opprør er det ikke snakk om på grunn av det som ser ut som storm i et vannglass.

De få som roper høyt gjør selvfølgelig mye ut av seg. Men realiteten er at forslaget fra regjeringen blir møtt med forståelse i mange kystsamfunn. Ikke minst i Finnmark som ikke har et eneste lokalt eid oppdrettsanlegg.

På grunn av den økonomiske krisen og voksende utgifter i statsbudsjettet er det heller ikke mulig å komme opp med en troverdig begrunnelse for å unngå skatt på bruk av fellesarealer. Det blir ingen fakkeltog for oppdrettsnæringen langs kysten selv om det nok en gang kommer trusler om utflagging.

Selv om mange lokale oppdrettere bidrar med viktig lokal verdiskapning er deler av virksomheten kontroversiell. Arealkonflikter, forurensing, rømming og sykdom i merdene er også en del av virkeligheten.

Ordføreren i Salangen, Sigrun Wiggen Prestbakmo (Sp) er blant de som går knallhardt til angrep på den nye skatten. Hun har fått følge av ektemannen, stortingsrepresentant Ivar Prestbakmo. Han tar sats og hopper rett i strupen på sin egen finansminister, og varsler omkamp.

De maler begge med alt for bred pensel om hvilken apokalypse lakseskatten vil bli for kysten. Men mest av alt tar de opp kampen på vegne av den lokale oppdretteren i kommunen.

Det er ikke snakk om nødlidende individer. Eieren av SaLaks, Odd Geir Bekkeli, er blant Nord-Norges aller rikeste menn, med en formue på 250 millioner kroner. Familien er god for 1,5 milliarder kroner, ifølge Kapital, som har plassert Bekkeli på 321. plass blant Norges 400 rikeste. En raus nasjonalstat har gjort det mulig å bygge stor rikdom basert på gunstige rammebetingelser.

Mye av det radarparet Prestbakmo forfekter er blåst ut av alle proporsjoner. De skaper inntrykk av at verden går under når noen få prosenter av enorme verdier og superprofitt forsvinner til et felles spleiselag.

Det er forsåvidt greit at den tette alliansen mellom laksefamilier og lokalpolitikere nå blir tydelig for alle. Men det er lov å bruke hodet. For den sutringen vi nå ser er direkte pinlig.