I kommunestyret onsdag smalt bomben: Støre-regjeringen trekker tilbake lovnaden om å gå i forhandlinger med Tromsø kommune om en byvekstavtale. Det betyr at statlige bidraget, som skulle være på 50 prosent av totalrammen og flere milliarder kroner, i verste fall kan bli kroner null.

I et brev fra Samferdselsdepartementet til Tromsø-ordføreren heter det: «I lys av den økonomiske situasjonen og den siste tids signaler fra Samferdselsdepartementet må ambisjonsnivået i samferdselssektoren vurderes nærmere. Dette vil kunne ha konsekvenser for de økonomiske rammer i en eventuell byvekstavtale for Tromsø».

Dette er en pen måte å si at byvekstavtalen kan ryke. En større bløtkake er det knapt mulig å kaste i trynet på sin egen ordfører. – Jeg er svært skuffet over det signalet som kommer nå, sier Gunnar Wilhelmsen til Nordlys. Det er milde ord fra Tromsø-ordføreren, situasjonen tatt i betraktning.

Dersom utfallet blir at Støre-regjeringen trekker seg ut av byvekstforhandlingene, kan Arbeiderpartiet avlyse valgkampen i Tromsø neste år. Partiet vil være blottet for troverdighet hos velgerne.

Allerede nå, med de signalene som er gitt, har tromsøværingene som stemte på Arbeiderpartiet sist høst grunn til å være misfornøyde. På sitt siste besøk i Tromsø, bare fire dager før han ble valgt som statsminister, erklærte Støre sin kjærlighet til Tromsø. «Det er ikke noe sted jeg heller vil være hundre timer før valget med dere i Tromsø. Det skyldes min oppriktige kjærlighet for denne byen», sa Støre til VG den gang.

I dag står kjærlighetserklæringen igjen som tomme ord, uten verdi. Hvis det største samferdselsprosjektet i Tromsøs historie legges i grus av Støre og hans regjering, er kjærlighetserklæringen et svik som savner sidestykke.

Som et ekstra salt i såret til tromsøværingene skal den såkalte bypakken videreføres, uavhengig av hva som skjer med Statens bidrag i byvekstavtalen. Dermed blir det bompenger i Tromsø, selv om de statlige milliardene skulle utebli. Det er oppskriften på å skape forakt mot politikere og prosjektet, og vil fjerne enhver legitimitet rundt innføringen av bompenger.

Det er mange som har et ansvar for at Tromsø har havnet i et uføre. Byvekstavtalen skulle vært ferdig forhandlet for lenge siden. Her må tidligere ordførere og regimer i Tromsø ta en stor del av ansvaret. Det samme må Solberg-regjeringen som trenerte og trenerte prosessen etter at Tromsø-politikerne omsider tok tak i situasjonen i forrige periode. Det er uansett historie nå. Hvis byvekstavtalen havarerer nå, er det ene og alene Støre-regjeringen som har gitt prosjektet nådestøtet.

Hvis ikke regjeringen snur raskt, trenger verken Gunnar Wilhelmsen eller Støre bruke tid på Tromsø ved neste valg, eller valgene etter – for den saks skyld. Støres samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) må rydde opp i usikkerheten snarest og sikre framdrift i forhandlingene om byvekstavtalen.