Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Oslo-pressen er blant valgets store tapere, erklærer Skjalg Fjellheim, som avslutning på en imponerende upresis analyse.
Årets valg var «det klassiske sosialdemokratiets seier over kultur, miljø og verdi-venstresiden i Oslo», ifølge politisk redaktør i Nordlys. Ikke noe klimavalg. Ikke noe brøl fra byen.
Nåvel. Valget var helt klart en triumf for Støre, som fikk flertall for sin Plan A, et av valgdagens spenningsmomenter. Arbeiderpartiet er også en av valgkampens vinnere. Partiet endte opp med 26.3 prosent av stemmene, en kraftig oppgang fra målinger på rundt 20 prosent i januar.
Samtidig er det et historisk dårlig valg for Ap, det nest dårligste på nesten 100 år. Partiet går til og med ned 1.1 prosent fra krisevalget i 2017.
Støre får god hjelp av Senterpartiet, opp 3.2 prosent fra forrige valg, en av valgets vinnere. Men der Fjellheim også framhever Aps framgang i valgkampen ser han lett forbi Vedums fall; Sp er uten tvil en av valgkampens store tapere, med en nedgang på over 7 prosent fra snittet på målingene i januar. «Senterpartiets store framgang viser at distriktsopprøret holdt seg gjennom valget», konkluderer Fjellheim i stedet. Analysen er ikke like konsekvent som hans negative syn hovedstadvelgernes partipreferanser og drikkevaner.
Hva så med disse små radikale partiene langt borte fra det virkelige Norge (som også andre fortapte byfolk, inkludert i Tromsø, klarer å stemme på)? Rødt gjør et godt valg og bryter sperregrensen for første gang. Sosialistisk Venstreparti går også klart fram, og sikrer med det Støre et flertall for hans ønskede troika. Miljøpartiet de grønne gjør sitt beste valg noensinne, og er færre enn 1600 stemmer fra å nå sperregrensen. Til sammen går Rødt og SV mer fram enn Sp. Legg til MDG, og differansen blir større. Så har vi Venstre, partiet for Oslos mer liberale hipstere. Fra målinger under 3-tallet i januar blir de eneste borgerlig parti som går fram fra valget i 2017 og ender på 4.6 prosent, over sperregrensen for tredje valg på rad (en uvant luksus for partiet).
Rødt, SV, MDG og Venstre går til sammen fram 4.8 prosent. Ap og Sp har sammen en netto framgang på 2.1 prosent. Men dette var det sosialdemokratiets seier over de radikale særingene i byen, mener Fjellheim. De fire småpartiene med den mest offensive klimapolitikken går fram nesten fem prosent, mens de fire største og minst klimaivrige partiene på Stortinget har en netto tilbakegang på over 6 prosent, til tross for Sps gode valg. Men dette var ikke et klimavalg, sier Fjellheim.
Realiteten er at Sp og MDG bidro til å gjøre dette til både et distriktvalg og klimavalg. Og begge tapte antakeligvis på at andre partier også hadde svar på deres kjernesaker i valgkampen.
Det er muligens bekymringsverdig at velgerne i Oslo/byene og Distrikts-Norge stemmer for ulikt. Enkelte vil hevde at Sp neppe er et parti for hele Norge (kanskje bare det "virkelige" Norge?) om de ikke også er et parti for hovedstaden. Eller er det bare problematisk om partier appellerer mest til byfolk?
Fjellheim viser i hvert fall at Oslo ikke har monopol på virkelighetsfjerne utbasuneringer fra pressen.