Støre kan bli Vedums juniorpartner i regjering

TRONSKIFTE: Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum tetter hullene Ap har etterlatt seg under Jonas Gahr Støre, skriver politisk redaktør Skjalg Fjellheim.
Foto: Marit Hommedal / NTB

TRONSKIFTE: Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum tetter hullene Ap har etterlatt seg under Jonas Gahr Støre, skriver politisk redaktør Skjalg Fjellheim. Foto: Marit Hommedal / NTB Foto:

Av

Støre og Arbeiderpartiet kan komme til å snuble i knestående inn i regjeringskontorene.

DEL

KommentarDette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.Stadig flere meningsmålinger peker nå i samme retning. Senterpartiet er jevnstore med, og i noen tilfeller større, enn Arbeiderpartiet.

Det finner sted et tronskifte på den rød-grønne siden. Tendensene har vi sett lenge, men de siste månedene har det akselerert i et forbløffende tempo.

Om Senterpartiets suksess som folkeparti virkelig er bygd for å vare, gjenstår å se. Men ni måneder før det viktigste stortingsvalget noensinne virker Arbeiderpartiet fullstendig ute av form. Det er ingen gullfavoritt som stiller til start i september 2021.

Hva kan de forsøke som ikke allerede er prøvd? Kan de gå til et overraskende angrep på Senterpartiet på oppløpssiden? Fristelsen er selvfølgelig der. Senterpartiet virker usårlige selv om de opererer hinsides realpolitikken. Vedum har åpnet alle sluser for pengebruk. Alt handler om å ikke kunne ansvarliggjøres for noe som er upopulært.

Selv om politikken treffer en nerve, er den preget av overbud. Rundt omkring i landet har Senterpartiet skapt en forventning om at de skal sende statskassen ut på turne etter stortingsvalget. Ikke noe parti har hatt større fallhøyde på leveranser etter et valg.

Men det ser ut til å være for sent for et gammelt nasjonalt styringsparti som Ap å profilere seg som et alternativ til Vedum. I det store bildet er det bare Erna som tjener på om de to som vil danne regjering sammen starter en konfrontasjon nå. Og Vedum er tross alt den som nå henter velgerne over fra regjeringspartiene.

Jonas Gahr Støre er ute på en lang strafferunde etter tapet i 2017, da Arbeiderpartiet følte seg sikre på å vinne. Etter nederlaget for fire år siden har situasjonen blitt gradvis verre og verre for ham. Partiet ser ut til å være preget av angst og tendenser til indre oppløsning. For åpen scene ser vi et Ap som ikke klarer å formulere egen politikk som kan øke oppslutningen.

Arbeiderpartiets problem er at de for lenge oppfattet signalene ute fra landet som støy, fordi de ikke korresponderte med ideene som klekkes ut på kontorene i Oslo.

Man ventet på at misnøyen i distriktene skulle gå over, og at velgerne skulle falle tilbake i folden som om det var en naturlov. Men distansen til vanlige menneskers bekymringer er blitt for stor. I mellomtiden festet Senterpartiet grepet både om den politiske diskursen, de viktige enkeltsakene og verst av alt for Arbeiderpartiet; begrepet «arbeidsfolk».

Noen forklarer det som politisk strategi og ingeniørkunst av format. Det kan hende forklaringen er enklere enn mange tror. Vedum tetter bare hullene Støre har etterlatt seg. Han utnytter oppdriften fra konfliktlinjer Arbeiderpartiet tidligere hadde kontroll på med løsninger som samlet arbeidsfolk i by og bygd. Her ser Vedum ut til å ha satt fingeren på pulsen til Norge.

Senterpartiet har blitt et sted grasrota kan gå til med sin misnøye, over en politisk utvikling som ikke resonnerer med hverdagen stadig større grupper opplever.

Det var den posisjonen Arbeiderpartiet pleide å eie. Nå mister de fotfestet midt i en stor arbeidslivskrise som er dramatisk for næringslivet og lønnsmottakerne. De lokale butikkene både i Tromsø og Oslo taper to ganger. Først mot pandemien og nedstengingen, deretter mot den globale kapitalismen som feier inn i kjølvannet og overtar virksomhetene.

Dette skulle være Arbeiderpartiets øyeblikk, fordi en slik krise går rett til kjernen av arbeiderbevegelsens historiske oppdrag og selvforståelse i norsk politikk. Det er riktignok sant at det kommer noen kraftfulle og agiterende nødrop på vegne av arbeidsfolk. Men lyden kommer fra byrådsleder Raymond Johansen i rådhuset i Oslo. Ikke fra partilederen på Stortinget, et steinkast unna.

Arbeiderpartiet har overlatt til Senterpartiet å ta hovedrollen som opposisjon mot kapitalkrefter og sentralisering av makt og beslutninger. Den kanskje største overraskelsen er at det har skjedd uten at de gamle forbundsfellene i LO har slått alarm.

Spørsmålet er om det finnes bekymringer i LO over at Støre leder et parti som virker rådville og har rotet bort det som var en slitesterk kontrakt med velgerne? Partiet som hadde øyne og ører i hver krok av landet har mistet både hørsel og luktesansen.

Rundt kaffebordene på arbeidsplassene i Norge er det mye skuffelse over Arbeiderpartiet. Og det blir stadig færre som tar på seg jobben med å snakke frem Jonas Gahr Støre.

Likevel kan det skje at Støre snubler i knestående inn i regjeringskontorene. Kanskje blir det som juniorpartner for han som stjal alle klærne mens de norske sosialdemokratene forsøkte å huske hvem de var til for.

Send innlegg «

Delta med dine meninger om samfunn, næringsliv, politikk og kultur i nord!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken