Jonas Gahr Støre serverer ganske mye bra til Nord-Norge i sitt første statsbudsjett, men så river Støre ned tempelet over seg selv med dunder og brak. Med det som må være en politisk hjerneblødning midt i en dramatisk dyrtid for landet. Mer om det senere.

Støre gjør altså noen riktige ting i nord. Mer nedskriving av studielån og gratis barnehage i Nord-Troms og Finnmark er gode tiltak. Flere gratis ferger det samme. At han følger opp Victor Normann-utvalgets forslag, viser at regjeringen har skjønt de store demografiske utfordringene.

Om det bremser den illevarslende fraflyttingen, gjenstår å se. Men det er godt tenkt og retningen er riktig.

Styrkingen av forsvar er viktig, ikke minst av Hæren i Troms og i Finnmark. Så gjenstår det å få på plass et sterkere nærvær fra marinen i det arktiske Norge. Det får komme i neste omgang.

Hålogalandsveien er et strålende veiprosjekt som heldigvis er sikret. Dette er godt nytt for hele Nord-Norge. Det samme er det nye Romtilsynet som legges til Bodø, som en forlengelse av næringspotensialet i Andøya Spaceport.

Men så glipper det på oppløpet for Jonas med sterkt nedsatt politisk oksygentilførsel. Å vrake opprustingen av E6 fra Fauske nordover mot Narvik til fordel for en rullebaneflytting er fascinerende umusikalsk. Det river beina under statsministerens egne formaninger om ansvarlighet, prioriteringer og fordeling. Protestene er som ventet mange og sterke, ikke minst fra transportnæringen. Det er liten tvil om at Ny By- Ny Flyplass nå har blitt en gjøkunge i regjeringens nordområdepolitikk.

Det er massivt unyttig og truer med å gjøre Jonas sitt tidligere glansnummer - nordområdene - til et revynummer. Prosjektet er latterliggjort dypt inne i hans egen regjering, og har ingen støttespillere i nord, bortsett fra en nestleder i Arbeiderpartiet og en håndfull ordførere i Salten med tunnellsyn.

Det er syv milliarder kroner - og etterhvert mange flere milliarder i overskridelser - til et tiltak som verken utvikler landsdelen eller bidrar til Norges strategiske interesser. Det gjør heller ikke Norge tryggere eller mer klimavennlig, men det stikk motsatte. Støre skal sende inn gravemaskiner i Bodø for å rive bomberom for allierte jagerfly.

Det er faktisk ikke mulig å se for seg en dårligere begrunnet offentlig investering i Nord-Norge noensinne. Men nå er det Jonas selv som eier den upopulære rullebane-flyttingen, og det med hud og hår.

Trønderne i regjering har et blikk nordover. Bjørn Arild Gram, som vant budsjettet for Forsvaret. Ingvild Kjerkol styrker fastlegeordningen også i Nord-Norge. Og Ola Borten Moe har med sitt ansvar for høyere utdanning gitt bidrag til viktige satsinger ved Universitetet i Tromsø.

Borten Moe sikrer både norsk og samisk kulturarv med en redningsplan for nytt universitetsmuseum, og flere titalls nye studieplasser i medisin. Det siste burde Helse Nord, som er i full gang med å demontere universitetssykehuset i Nord-Norge, merke seg.

Støre burde strengt tatt høre mer på Ola Borten Moe og mye mindre på Bjørnar Skjæran. Budsjettets aller pinligste øyeblikk må ha vært da Skjæran dro til Tromsø for å avlevere 10 millioner ved Norges Fiskerihøgskole, før han i hui og hast skyndte seg avgårde til Bodø med en milliard til å flytte rullebanen (og redningshelikopterbasen) noen hundre meter.

Det mest iøynefallende er hvordan statsminister Jonas Gahr Støre samtidig har satt Arbeiderpartiets ordfører i Nord-Norges største by i dødens posisjon.

Støre har kastet Gunnar Wilhelmsen under bussen. Ordføreren i Tromsø skal nå forsøke å selge noe til innbyggerne uten å synliggjøre merverdi for dem.

Sjansene for regimeskifte i Tromsø neste år er dermed overhengende.

Nå får vi se hva SV gjør i budsjettforhandlingene de neste ukene. Det handler jo ganske mye om SVs troverdighet som miljøparti.

Det er ekstremt trange tider nå. Da kan neppe et miljøparti som SV akseptere at den viktigste investeringen i Nord-Norge er å bygge en ny rullebane og flytte en flyplass der man har en velfungerende flyplass fra før.

Det vil være vanskelig å leve med for Audun Lysbakken, som forstår Nord-Norges behov bedre enn de fleste andre norske politikere.